Sonett 22, av William Shakespeare – My glass shall not persuade me I am old

 Vi har kommet frem  til sonett nummer 22. Denne innleder en serie rolige sonetter, der dikteren skildrer kjærligheten som den er på høyden. Den elskende og elskede er ett, og overbevist om at de aldri vil skilles i denne lykken. Her først, tilkjennegir dikteren sin unisone kjærlighet, som gjør dem til ett, den ene lever i den andre, særlig er det dikteren som gir slipp på seg selv, for å leve i den elskede.

Sonnet 22

My glass shall not persuade me I am old,
So long as youth and thou are of one date;
But when in thee time’s furrows I behold,
Then look I death my days should expiate.
For all that beauty that doth cover thee,
Is but the seemly raiment of my heart,
Which in thy breast doth live, as thine in me:
How can I then be elder than thou art?
O! therefore love, be of thyself so wary
As I, not for myself, but for thee will;
Bearing thy heart, which I will keep so chary
As tender nurse her babe from faring ill.
Presume not on thy heart when mine is slain,
Thou gav’st me thine not to give back again.
 

Min oversettelse

Mitt speil skal ikke overtale meg om at jeg er gammel
Så lenge du og ungdommen er av samme dato
Men når i deg tidens furer  jeg skuer
Da ser jeg når i døden mine dager er talte.
For all den skjønnhet som dekker deg
Er bare den passende kledning for mitt hjerte
Som lever i ditt bryst, som ditt i meg
Hvordan kan jeg da være eldre enn du er?
Og derfor elskede, vær av deg selv så
Som jeg, ikke for meg selv, men for din vilje
Holdende ditt hjerte, som jeg vil holde så kjærlig
Som en øm pleier hennes baby fra å bli syk
Anta ikke ditt hjerte når mitt er slagent
Du gav meg ditt for ikke å gi tilbake.

Kommentar til oversettelsen

Det er en vanskelig oversettelse som foreløpig ikke er helt nøyaktig og gjennomarbeidet.

Furrows betyr «furer» eller «rynker», meningen er «rynker», men det tilsvarende norske ordet er «furer». Expiate er et sjeldent ord som har sammenheng med «expire», altså gå ut på dato, men det har også en mening som går ut på å «gjøre godt igjen» eller «oppveie» (eng. make amends, redeem). Min norske oversettelse får ikke med seg alle disse betydningene, og jeg er ikke helt sikker på om jeg treffer helt nøyaktig med min tolkning.

Kommentar til sonetten

Dette er en sonette der kjærligheten til den skjønne ungdom blir uforbeholden og endelig. Den kan ikke tas tilbake.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s