Gamle dikt: En trasker er jeg…

Det er noe eget å sitte 35 år gammel og se igjennom hva man skrev da man var 22. Det gjelder særlig når man tar de aller største ordene i bruk, påberoper seg de aller største tanker, og enda til snubler i dem. 22 år gamle Eivind Salen hadde i mai 1996 et dikterisk og filosofisk øyeblikk, helt tydelig mens han hørte sangen «Thrasher» av Neil Young, og han delte disse tankene med oss (det vil stort sett si meg, hvem andre enn jeg er interessert i ham?). Jeg vet forresten ikke om jeg kan si meg mer enn delvis enig i siste linjen i diktet. Og nest siste kan vel bare kalles et språklig uhell. Men ektefølt der og da, det er det nok.

En trasker er jeg ser du det?
Alltid må jeg videre.
Jeg finner oaser, mye bra
Herlig med kartet, takk skal du ha
Men skjebnen kaller, budet sender
Jeg starter ferden som aldri ender.

ES1996

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s