Sonett 21, av William Shakespeare – So is it not with me, as with that Muse

Vi har kommet frem til sonette 21 av William Shakespeare i dag. Den anslår et tema som skal komme igjen i flere av hans senere sonetter. Det er mulig å skrive langt mer om denne sonetten, enn jeg har tid til å gjøre nå, og kanskje kommer jeg en gang til å si mer om den.

Sonnet 21

 So is it not with me as with that Muse,
Stirred by a painted beauty to his verse,
Who heaven itself for ornament doth use
And every fair with his fair doth rehearse,
Making a couplement of proud compare
With sun and moon, with earth and sea’s rich gems,
With April’s first-born flowers, and all things rare,
That heaven’s air in this huge rondure hems.
O! let me, true in love, but truly write,
And then believe me, my love is as fair
As any mother’s child, though not so bright
As those gold candles fixed in heaven’s air:
Let them say more that like of hearsay well;
I will not praise that purpose not to sell.

Min oversettelse

Så er det ikke med meg, som med musen
Ristett med en malt skjønnhet til verset
Som himmelen selv bruker til pynt.
Og hver skjønnhet øver med hans skjønnhet
Og lager et par med stolt sammenligning
Med sol og måne, med jorden og sjøens rike skatter
Med aprils første blomster, og alle sjeldne ting
Som himmelens luft i himmelens vide fold.
Åh! La meg, sann i kjærlighet, men ærlig skrive
Og tro meg da, min elskede er så skjønn
Som noen mors barn, bare ikke så skinnende
Som de gylne, levende lys satt på i himmelens luft.
La dem si mer som liker løsord godt.
Jeg vil ikke prise med hensikt å selge.

Kommentar til oversettelsen

Oversettelsen er gjort hastig, og må ikke bli brukt før jeg eventuelt får rettet den opp.

Huge rondure hems har jeg oversatt nokså direkte, meningen er alt som finnes på himmelvelvningen, her er imidlertid hem = fold, kant, brukt i stedet for velv.

Med Any mothers child menes naturligvis «hvem som helst», jeg har oversatt direkte. Litt poetisk har jeg imdilertid oversatt candles til levende lys, meningen er stjernene.

De to siste linjene har en mening som er litt vanskelig å få tak på, og dermed å oversette. Hearsay kan oversettes med norsk rykte, men her i denne sonetten må meningen frem at dette ryktet ikke er sant. Jeg synes derfor «løsord» passer bedre. Siste linje har jeg litt problemer med å forstå hvorfor ordene betyr det de skal bety, men jeg ser godt hva de skal bety, og det er at poeten ikke vil la seg rive med i leken om å skrive vakre vers, i den hensikt å selge dem. Så han vil ikke skrive usant om den skjønne.

Kommentar til sonetten

I denne sonetten behandler dikteren spørsmålet som alle diktere må spørre seg, hvorfor skrive dikt for å prise en skjønnhet alle kan se er skjønn. Hva gjør diktet fra eller til? Han tar også opp problemet med at enhver sammenligning egentlig bare er å sammenligne en positiv egenskap med en annen positiv egenskap, eller en skjønn ting med en annen ting. I stedet kunne han bare latt den skjønne være skjønn i seg selv, og nøye seg med å si: Du er deg selv, du er sann.

Det er imidlertid litt enkelt og antydningsvis behandlet, en indikasjon om at temaet vil komme opp igjen i en senere sonette.

Reklamer

One thought on “Sonett 21, av William Shakespeare – So is it not with me, as with that Muse

  1. Exceptional post however I was wanting to know if you could write
    a litte more on this topic? I’d be very grateful if you could elaborate a little bit further. Kudos!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s