Sonett 19, av William Shakespeare – Devouring Time, blunt thou the lion’s paws,

I dag er turen kommet til nummer 19 av Shakespeares sonetter. Den fortsetter linjen fra de to foregående, der tiden ikke egentlig kan gjøre skade på den skjønne, for han kommer til å leve evig i versene til poeten.

Sonnet 19

Devouring Time, blunt thou the lion’s paws,
And make the earth devour her own sweet brood;
Pluck the keen teeth from the fierce tiger’s jaws,
And burn the long-lived phoenix in her blood;
Make glad and sorry seasons as thou fleet’st,
And do whate’er thou wilt, swift-footed Time,
To the wide world and all her fading sweets;
But I forbid thee one most heinous crime:
O! carve not with thy hours my love’s fair brow,
Nor draw no lines there with thine antique pen;
Him in thy course untainted do allow
For beauty’s pattern to succeeding men.
Yet, do thy worst old Time: despite thy wrong,
My love shall in my verse ever live young.

Min oversettelse

Fortærende tid, sløv du ned løvens klo,
Og la jorden fortære sine egen barn.
Plukk de skarpe tennene fra den ville tigerens kjever
Og brenn den lenge levende Fønix i hennes blod.
Gjør glad og trist årstidene som du flyter,
Gjør alt hva du vil, lettfotede tid,
Med den hele vide verden og all skjønnhet som svinner hen,
Men jeg forbyr deg en mest ondskapsfull ugjerning.
Å! gjør ingen utskjæring i min elskedes skjønne bryn:
Tegn ingen linjer der med din gamle penn.
Ham på din ferd må du usvertet la være,
Til skjønnhetens mønster for kommende menn.
Ja, gjør ditt verste, gamle tid, for til tross for din vondskap,
Skal min elskede i versene mine alltid leve ung!

Kommentar til oversettelsen

Litt raskt er denne oversettelsen gjort.

Devour betyr «å sluke» eller «å fortære». Brood kan oversettes med «barn» eller «avkom», et sted har jeg også sett «oppdragelse». Meningen blir best med at jorden fortærer sine egne barn, alt som oppstår på den, skal en gang dø bort.

Crime til ugjerning kunne sikkert vært oversatt bedre.

Carve betyr «hogge ut» eller «skjære ut», slik man gjør med treskjæring. Her er det timene som går som er kniven. I stedet for «bryn» kunne jeg oversatt brow til «ansiktstrekk». Linje 11 og 12 har meningen at tiden ikke må gjøre skade på den skjønne, slik at skjønnheten kan tjene som modell for senere skjønnheter for hvordan virkelig skjønnhet skal være.

Kommentar til sonetten

Denne sonetten handler også om det forgjengelige i livet, og det evige i kunsten.

Den første kvartetten handler om alt det tiden kan gjøre. Selv de skapreste gjenstander vil sløves, den villeste tiger vil bli ufarlig og gammel, til og med sagnfiguren fugl fønix vil en gang bli brent i sitt eget blod. De fire neste verselinjene lar tiden bare gjøre det den vil, poeten tar ikke opp kampen. Det er først i de fire siste før konklusjonen at tiden blir nektet en mest uakseptabel handling, nemlig å ødelegge ansiktet til den skjønne elskede. Konklusjonen er imidlertid at samme hva tiden gjør, så vil den skjønne leve videre ung og vakker i versene som er skrevet om ham.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s