Sonett 18, av William Shakespeare – Shall I compare thee to a summer’s day?

I dag er vi kommet frem til sonnet 18, kanskje den mest berømte av dem alle. Jeg skal prøve å gi min egen tolkning litt uavhengig av alle andre tolkninger som ligger ute på nettet, og legge vekt på hva jeg får ut av diktet.

Først må jeg skrive litt om plasseringen. Dette er dikt nummer 18, det første som ikke handler om at den skjønne ungdom må få seg en etterkommer. Man kan dermed sette dette diktet opp mot de første 17, hvor dette på en måte annulerer alt som har stått i den. For her er det ikke snakk om noe etterkommer i det hele tatt, den skjønne skal leve evig i diktet.

Norsk gress

Sonnet 18

Shall I compare thee to a summer’s day?
Thou art more lovely and more temperate:
Rough winds do shake the darling buds of May,
And summer’s lease hath all too short a date:
Sometime too hot the eye of heaven shines,
And often is his gold complexion dimm’d;
And every fair from fair sometime declines,
By chance or nature’s changing course untrimm’d;
But thy eternal summer shall not fade
Nor lose possession of that fair thou owest;
Nor shall Death brag thou wander’st in his shade,
When in eternal lines to time thou growest:
So long as men can breathe or eyes can see,
So long lives this and this gives life to thee.

Plommetre blomst

Min oversettelse

Skal jeg sammenligne deg med en sommers dag?
Du er bare deiligere og mildere
Harde vinder kan ryste de høyt elskede spirer i mai
Og sommerens tid er lånt oss altfor kort.
Av og til skinner himmelens øye for varmt
Og ofte er dens gylne glans dempet ned
Og alt skjønt fra skjønt vil i blant gå bort.
Tilfeldig, eller ved naturens skiftende, utrimmede kurs
Men din evige sommer skal ikke svinne
Eller miste herredømmet over det skjønne du eier
Heller ikke skal døden få skryte av at du vandrer i hans skyggge.
Når du i evige linjer skal vokse.
Så lenge som menn kan puste og øyne kan se
Så lenge lever dette og dette gir liv til deg.

Min gjendiktning

Skal jeg med sommeren ligne på deg?
Så er du mer deilig og du er mer mild
Vinder kan ryste bort vårskudd i mai
Og sommeren er så kort lånt oss til.
For varmt skinner stundom himlens øye
Og ofte er dens gylne glans dempet ned
Og alt skjønt må det skjønne fordøye
Med naturens skiftende seilingsled
Men din evige sommer skal ei svinne
Eller miste den skjønnhet du eier
Døden skal aldri slukke ditt minne.
Når i evige vers du vokser til seier.
Så lenge menn kan puste, øyne se
Så lenge lever dette og gir deg liv med det.

Kommentar til oversettelsen (og språket)

Moderat engelskkyndige vil vel greit se hva jeg har lagt til og tatt bort her, for å yte i det minste noe rettferdighet til poesien i denne vakre sonetten. Gjendiktningen blir ikke kommentert, da jeg her har tatt friheter for å få sonetteformen til å gå opp.

Det er oppgitt på min kjære hovedkilde at mai måned på Shakespeares tid var å regne som en sommermåned, som følge av at de brukte en kalender som var i utakt med årstidene. Jeg er imidlertid ikke sikker på hvilken kalender han mener. Den julianske kalender var på den tiden omtrent et dusin dager for tidlig ute. For egen del gir det god mening å snakke om mai også nå, siden det er da alt spirer og gror, og det i denne verselinjen er snakk om skudd (darling buds). Summers lease has all to short a date, betyr direkte noe sånt som at «sommerens låneperiode har altfor kort forfallsdato», men det blir for upoetisk selv i en ord for ord oversettelse som min.

På norsk er det vanskelig inntil det umulige å oversette linje 5-8, og få med seg alle tolkningsmuligheter den engelske originalen har. Jeg plasserer ordet «utrimmet» (untrimmed) foran kurs (course), noe som stiller ordet sammet med «kurs». Den engelske originalen holder åpent hva untrimmed står til.

Kommentar til sonetten

Shakespeare bruker et velkjent retorisk grep, der han sammenligner med noe som er positivt, og konkluderer med at dette positive slett ikke er så bra, som det han selv har å komme med. Her er det sommeren, den beste av årstidene, da alt står i flor, og alt er varmt og godt, som sammenlignes med den skjønne ungdommen poeten har lagt sin elsk til. Selv om sonetten ikke snakker fint om sommeren, er det en gjennomgående, positiv stemning i diktet, og det er liksom underforstått at den skjønne er bedre enn sommeren på sitt beste. Han er bedre enn alt. De første 8 linjene handler om sommeren, de 6 siste om den unge skjønnheten i forhold til denne. Ulikt de 17 første sonettene, er det i denne sonetten ikke snakk om at ungdommens skjønnhet skal svinne hen. Dikteren legger liksom sine beskyttende vers rundt ham, han skal bli ivaretatt i dem. Den siste linjen før konklusjonen er betegnende: «When in eternal lines to time thou growest».  De evige linjer kan vanskelig tolkes som annet enn verselinjene poeten selv skriver, og så gode som de er, er profetien selvoppfyllende.

Advertisements

8 thoughts on “Sonett 18, av William Shakespeare – Shall I compare thee to a summer’s day?

  1. Check a couple of orthografical oddities in lines 5 and 11.
    Otherwise thanks for a translation – it’s not always easy being and Englishman (like you say, the politically correct terms don’t always roll so lyrically off the tongue, cf ‘enkeltpersonsforetak’) in a Norwegian choir with high musical and linguistic aspirations!

  2. Jeg skulle gjerne skrevet deg en epost: er det greit om jeg på vegne av koret Con Brio i Bodø bruker oversettelsen din i programheftet til konsertene vi skal holde 10. og 11. juni. Vi liker å lage et litt informativt programhefte siden vi gjerne fremfører mindre kjente verk av lite kjente komponister som ofte er på fremmede språk. Hører jeg ikke fra deg tar jeg sjansen på at du ikke har noe imot det. Jeg oppgir bloggen din som kilde.
    mvh Veronica

  3. Kjære venn. Jeg tar hatten av for alle som prøver seg på dette, nesten umulige, prosjekt: å overføre Shakespeare, eller mer generelt å oversette det konsise engelske språk med sine stringente rytmer og form, til norsk. Og ditt forsøk fortjener all honnør. Kan jeg likevel få kommentere et par skjønnhetsfeil? OK? Vel, du KAN bare ikke skrive: «Skal jeg med sommeren ligne på deg». «Jeg» er her Shakespeare (må vil anta) og han spør jo ikke den elskede om han skal ligne på ham (med sommeren eller ikke…) Jeg vil også bemerke at «dempe ned» er litt «smør på flesk» (hvor dempes noe, om ikke «ned»?). «Dempe» burde være helt tilstrekkelig. Du skriver «vinder», men vi bruker vel egentlig ikke vind i flertall på norsk ? Vinden er bra nok. Og hva med å å gjenskape rytmen i gjendiktningen?
    Håper denne kritikken tas for det den er ment å være, konstruktiv og fra en poesi-sjel. Jeg tar meg derfor den frihet å poste mn egen (meget frilynte) gjendiktning av S18:

    På hvilket sett er du vel sommer´n lik?
    Du står der mildere og mere skjønn.
    En byge slår ned buskens knoppsats rik
    og årstiden er raskt ei lenger grønn.
    Snart stekes man i varmen og blir brent
    til solens gull blir skjult bak tåken grå.
    Det som var vakkert er ei lenger pent
    Tilfeldig? Vel, det er nå engang så…
    Men sommeren i deg den skal bli ved
    Og aldri miste glansen av din glød
    Fra disse linjer gror et evig tre
    som aldri visner hen i skyggens død.
    Så lenge bryst kan puste, øyne se
    Lever mitt ord og du gis liv ved det.

    • Takk for tilbakemelding, jeg håper den var velment. Til deg og alle andre som irriterer dere over noe her, husk at dette er et prosjekt jeg gjør helt gratis, og helt uten hjelp, annet enn fra velvillige lesere. Jeg har heller ikke tid til å gjøre det helt skikkelig, så det vil være stor variasjon mellom postene. Noen av dem vil ha grove feil, når jeg ser dem selv, gremmes jeg ved dem, og jeg setter pris på tilbakemelding om dem. Så er jo målet å få rettet feilene opp, og få det best mulig.

      Når det er sagt, synes jeg du er temmelig bysk når du skriver «KAN» med store bokstaver om hva man kan skrive i et dikt. Språket er jo elastisk, dikteren kan godt strekke det litt, og noe av det andre du skriver om ordvalg og prioriteringer er vel slik det kan være delte meninger om. For eksempel liker ikke jeg når verbet blir plassert sist i setningen for å få det til å rime, slik du gjør i første linje, og jeg vil også unngå apostrof, som i «sommer’n».

      Min gjendiktning er slett ikke god. Forrige gang jeg så på den, tenkte jeg at dette måtte jeg gjøre noe med, men så er det ikke blitt tid. Nå er det også så mange andre sonetter som er postet, og som ikke er ferdige i det hele tatt. Jeg prioriterer dem, når jeg jobber med sonettene.

      For øvrig synes jeg det er kjekt med alternative oversettelser og gjendiktninger, så det hadde jeg satt pris på om flere hadde kommet med.

  4. Hei igjen! Først må jeg spørre hva du mener med: «…når verbet blir plassert sist i setningen for å få det til å rime, slik du gjør i første linje»? Er det ordet «lik» du sikter til som verb…? Og du liker ikke «apostrof, som i «sommer’n».» Men er det ikke det William selv bruker, nærmest i alle sonettene? I S18 bl a med «dimm´d», «trimm´d» «wander´st»? Synes du «sommer´n» blir litt «vulgært», og at det ekke passer til slike gode vers? Vet du, da tror jeg vi har noe å lære av William: da han skrev dette for 500 år siden, var det for å underholde sine vanlige (lesekyndige) medborgere. Shakespears var vulgær! (i betydningen folkelig). Ingen i Norge går i dag rundt og sier sommer-e-n, vi sier sommer´n! Dette har med valg av stil og kontekst å gjøre. Hvis jeg skal jobbe med dette, bir det bare meningsfullt hvis jeg kan gjenskape det Shakespeare formidler (mener) inn i en form som funker til vår tid. Da må man spørre seg om begreper/ord som «heaven´s eye»,»fair» osv har andre uttrykk som fanger en moderne leser bedre. Dette synes jeg er morsomt – å gjendikte ord og bilder mest mulig ærbødig, tror jeg jeg ville funnet kjedelig.
    Så jeg er ikke «irritert», bare la det være sagt. Og mine kommentarer er faktisk (vel)mente. Merk heller at jeg sier: hønnør, hatten av, konstruktiv :) At du gjør dette ubetalt er for øvrig en selvfølge, hvem lever vel av posei i Norge? Når det er sagt, lurer jeg jo på hvordan du forholder deg til kritikk? Og da i første rekke til selvkritikk? Er det bedre å legge ut halvferdige/halvdårlige gjendiktininger under ambisjonen om å nærme seg en komplett samling, eller bør du velge ut det du faktisk kan stå inne for? Hvor høyt bør lista ligge? Uansett er det ordene, ikke våre personer, det gjelder. Det å finne vers som funker, er ikke en konkurranse mellom poeter, men en kamp mellom ordene selv: kampen foregår på arenaer av lyd, klang, rytme, og med kulisser som består av kultur, tradisjon, tidmessighet og tidløshet.
    Som et eksempel på at en gjendiktining aldri blir fullt ferdig, sender jeg herved en ny – er den bedre bedre? – versjon av mitt forrige forsøk:

    På hvilket sett er du vel sommer´n lik?
    Du står der vakrere og mere mild.
    En byge knuste buskens knoppsats rik,
    og vårens løfter strakk jo ikke til.
    Snart svetter vi i varmen og blir brent,
    til skivens gull blir skjult i disen grå.
    Alt vént har fort sin stygge side vendt.
    Tilfeldig? Vel, det er nå engang så…
    Men sommeren i deg den skal bli ved
    og aldri miste glansen av din glød.
    I diktet gror du som et evig tre,
    som aldri sykner hen i skyggens død.
    Så lenge bryst kan puste, øyne se,
    lever mitt ord – og du får liv ved det.

    • Det var veldig. Jeg har ikke samme engasjement som deg når det kommer til oversettelser, og er ikke interessert i å gå inn i noen diskusjon. Jeg ville bare ha frem at det er ulik smak når det gjelder hva man skal velge å prioritere, og hva man skal prøve å unngå. Du må bare oversette som du vil for min del. For profesjonelle oversettelser og offisielle utgivelser er det en litt annen sak. Der kan jeg ha sterke meninger, og blir irritert når det er dårlig eller slapt, men at folk bruker fritiden sin til å oversette utenlandske tekster for egen del og/eller åpent for alle, det synes jeg er bare flott. Det er også flott at det kommer i forskjellige versjoner. Så at folk kommer med alternative oversettelser og gjendiktninger liker jeg godt. Det er også velkomment at folk kommer med kritikk, og påpeker feil, men jeg må be om forståelse for at jeg ikke har tid og anledning til å rette det alt sammen opp. Det er og blir et hobbyprosjekt, dette her, og det er som regel lavt prioritert i hva jeg bruker tiden til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s