Lebenslauf, av Friedrich Hölderlin

I dag kommer et klassisk dikt, en ode, fra den tyske dikteren Johann Christian Friedrich Hölderlin (1770-1843). Dette diktet viser min begrensning i det tyske språket. I arbeidet med det greide jeg ikke å oversette det ordentlig, i hvert fall ikke i tiden jeg hadde til rådighet, men jeg hadde også en engelsk og en gammel norsk oversettelse (av Olav H. Hauge) til å hjelpe meg å forstå meningen. Og det er gjerne lettere å forstå meningen, enn å skrive den ut.

Jeg er ikke særlig godt bevandret i tysk lyrikk, men erkjenner at den er blant de rikeste, og jeg hadde håpet at arbeidet med denne bloggen skulle lære meg den bedre å kjenne. Hölderlin kjenner jeg av navn, noen referanser og av noen detaljer i biografien, man kan godt si han levde et dikterliv, med alt som skal kjennetegne det, men lest ham har jeg ikke noe særlig. Han er aktiv akkurat i det klassisismen går over i romantikken, og den tyske kunsten har sin Sturm und Drang. Hölderlin tar så avgjort del i det. I første fase av sitt dikterliv var han streng i formen, og holdt seg helt til de klassiske, antikke idealene, senere ble uttrykksbehovet større enn at det lot seg begrense av de strenge formene. Det var også begivenheter i hans eget liv som førte til det.

Dagens dikt, Lebenslauf, eller Levnetsløp, er skrevet i den senere perioden, etter 1800, hvor Hölderlin var på vei mot sinnssykdom og hvor hans ulykkelige kjærlighet – en annen manns hustru – var blitt utilgjengelig for ham, og attpåtil døde. Det er en gammel ode etter gresk mønster, og motivene er også hentet fra antikken, med guder (die Himmlischen) og dødelige mennesker. Mine eventuelle lesere vil ha større glede av diktet, om de kan tysk bedre enn jeg.

 

Lebenslauf

Größers wolltest auch du, aber die Liebe zwingt
  All uns nieder, das Laid beuget gewaltiger,
    Doch es kehret umsonst nicht
      Unser Bogen, woher er kommt.

Aufwärts oder hinab! herrschet in heil'ger Nacht,
  Wo die stumme Natur werdende Tage sinnt,
    Herrscht im schiefesten Orkus
      Nicht ein Grades, ein Recht noch auch?

Diß erfuhr ich. Denn nie, sterblichen Meistern gleich,
  Habt ihr Himmlischen, ihr Alleserhaltenden,
    Daß ich wüßte, mit Vorsicht
      Mich des ebenen Pfads geführt.

Alles prüfe der Mensch, sagen die Himmlischen,
  Daß er, kräftig genährt, danken für Alles lern',
    Und verstehe die Freiheit,
      Aufzubrechen, wohin er will.

 Min oversettelse

For ordens skyld: Dere finner en god engelsk oversettelse her. Min norske oversettelse duger ikke til å få frem kraften i diktet, og duger vel kanskje snarere til å skape forvirring.

 Det store ville også du, men kjærligheten tvinger      
   Oss alle ned, sorgen bøyer hardere                           
     Men den vender ikke fånyttes tilbake
       Buen vår, fra hvor den kommer.

Opp eller ned! Hersker i hellig natt                                   
  Hvor den stumme naturen blir til kommende dag   
    Hersker den skakke Orkus                                                 
      Ikke en grad, en lov?                                  

Dette har jeg lært meg. At aldri, som dødelige mestere lik,                 
  Har dere guddommelige, dere altoppholdende                                        
    At jeg visste, med forsiktighet                           
      Ført meg til den jevne sti.                                                           

Alt prøver mennesket, sier de himmelske                                 
  At han, kraftig , til takk for alt å lære                                                       
    Og forstå friheten                                                                               
      Til å sette i gang hva han vil.                                                  

Kommentar til diktet

Om jeg ikke fikk meningen med diktet riktig klar, skal jeg forsøke å gjøre meningen klar.  Først noen klargjøringer andre enn jeg har funnet. Diktet er inspirert av Heraklit fra Efesos, med for eksempel livet som sammenligning med en bue, og ideen om å gå opp eller ned. Orkus er en gammel romersk guddom for underverdenen, så gammel at han er mer etruskisk, enn romersk, og han var den som tok seg av den som har brutt en ed. Det forklare hvorfor han er skjeiv, eller skakk eller tosidig, eller tysk «schiefesten», hvordan han reagerer, avhenger av hvordan du har oppført deg.

Jeg kan ikke gå så dypt inn i dette diktet, siden jeg ikke greide å oversette det ordentlig. Jeg leste det opprinnelig – og det var sånn jeg likte det – som et oppgjør med mennesket som ville det store, men som livet hele tiden satte tilbake på plass. Jeg har alltid likt godt den greske mytologien, og sånn den mente verden var satt sammen. Vi anstrenger oss, men blir bøyd tilbake på plass. Riktignok ikke fånyttes, som det står i første strofe, slik jeg forstår den. Strofe to har heller ikke noen løsning for oss. Jeg har også store problemer med å forstå linje 4, der, trass alle oversettelser som er meg tilgjengelig.

I strofe 3 sier det lyriske jeg at de himmelske guder aldri har satt ham på den jevne sti, altså en vei det er lett å gå. Jeg tolker det slik at det alltid er krevd mye av ham, og at det gjelder universelt, det kreves mye av mennesket. Og i siste strofe svarer gudene, at det er riktig mennesket streber, han vil gjerne prøve alt. Men lærdommen er at han har friheten, og den består i å sette i verk hva han vil. Det er altså en kraftig ode til viljen, dette, slik jeg leser den. Men i språket møtte jeg mine begrensninger, denne gangen, så jeg kan ikke si helt det var slik det var ment.

Det ser ut til at jeg må lære meg bedre tysk, er en annen konklusjon.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s