Mine dikt, skrevet så tidlig, av Marina Ivanovna Tsvetajeva

I dag er det et dikt fra den kvinnelige russiske poeten Maria Ivanovna Tsvetajeva som skal presenteres. Jeg har presentert henne før også på hovedbloggen, her er det i poesibloggen det skal gjøres.

Моим стихам, написанным так рано

Моим стихам, написанным так рано,
Что и не знала я, что я – поэт,
Сорвавшимся, как брызги из фонтана,
Как искры из ракет,

Ворвавшимся, как маленькие черти,
В святилище, где сон и фимиам,
Моим стихам о юности и смерти,
Нечитанным стихам!

Разбросанным в пыли по магазинам,
Где их никто не брал и не берёт,
Моим стихам, как драгоценным винам,
Настанет свой черёд.
(Коктебель, 13 мая 1913)

Min oversettelse

Mine dikt, skrevet så tidlig
at jeg ikke visste at jeg, jeg var en poet
de faller ut, som vannspruten fra en fontene
som gnister fra et fyrverkeri.

De styrter ned, som små djevler
inn i et sanatorium, hvor det er søvn og virak
Til mine dikt om ungdom og død
Til mine uleste dikt

De er spredt i støv i butikkene
Hvor ingen verken tok eller tar dem
Mine dikt, som en god flaske vin
vil ha sin tid.

Kommentar til oversettelsen 

Jeg gjorde en liten revidering av posten og oversettelsen i november 2014, og rettet opp en del av den gamle posten som verken var gjort helt ferdig eller helt riktig. Jeg ser da helst på oversettelsen, og slår opp og finner ut av ord jeg var i tvil om.

I strofe to er det en liten grammatisk vanskelighet. Det er en eneste lang setning, hvor diktene faller ned, som små djevler, til mine dikt om ungdom og død, til mine uleste dikt. I de to siste linjene står substantivene i dativ, og er altså det diktene faller til. Først faller de inn i sanatoriet, hvor det er søvn og virak. Her mangler verbet, som må settes til på norsk. Dermed blir ikke grammatikken slik man ikke godt kan skrive det på norsk, det gjør seg ikke med en hel leddsetning med subjekt og verbal og predikat, før man kommer til preposisjonsuttrykket i oversetningen. Jeg har ikke tid til å jobbe så mye med dette, så jeg oversetter det bare som det står.

Første ord i tredje strofe står i samme dativ. Bøkene er spredt i butikkene, bokhandlerne, der de ligger, og ingen har tatt dem opp, og ingen tar dem nå for tiden heller. Igjen gjør den rike russiske grammatikken det vanskelig for en norsk oversetter. Objektet er ord nummer 2, Где их (gde ikh), og så kan de sette det imperfektive verbet брать i fortid og nå tid, ingen har gjort den ufullkomne handlingen å ta i disse bøkene. De forblir ulest, men vil ha sin tid, som en god flaske, som diktet avslutter med.

Gloser

сорваться falle ned; ramle ned

брызги sprut, sprøyt, skvett; stenk

ворваться storme inn

фимиам virak

разбросать spre, strø

брать ta (i mange forskjellige betydninger)

черёд tur, tid

Kommentar til diktet

Dette er et dikt som kan være fin inspirasjon til unge diktere. Maria Ivanovna fikk rett, hun ble en stor dikter. Og diktene hennes blir nå lest.

http://esalen.wordpress.com/2008/11/13/her-er-igjen-et-vindu/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s