Sonett 15, av William Shakespeare

Forrige: Sonnet 14 (Not from the stars do I my judgement pluck)

Dette er sonett nummer 15 av William Shakespeare. Den innleder et nytt motiv, som også i de følgende sonettene skal være gjeldende, den at den skjønne ungdom også gjennom versene poeten skriver, vil bli holdt i live.

Sonnet 15

When I consider every thing that grows
Holds in perfection but a little moment,
That this huge stage presenteth nought but shows
Whereon the stars in secret influence comment;
When I perceive that men as plants increase,
Cheered and checked even by the self-same sky,
Vaunt in their youthful sap, at height decrease,
And wear their brave state out of memory;
Then the conceit of this inconstant stay
Sets you most rich in youth before my sight,
Where wasteful Time debateth with decay
To change your day of youth to sullied night,
And all in war with Time for love of you,
As he takes from you, I engraft you new.

Min oversettelse

Når jeg betrakter alle ting som gror
Er fullkomment bare et lite øyeblikk
At denne enorme scenen viser bare show
Som blir kommentert av stjernene i hemmelig innflytelse.
Når jeg blir klar over at mennesket vokser som planter
Oppmuntret og holdt i sjakk av den samme himmel
Prangende i deres ungdommelige sevje, synker på høyden så ned
Og går med sin noble tilstand til glemselen
Da så tanken på dette ikke varige opphold
Plasserer deg foran meg i din rikeste ungdom,
Hvor den sløsende Tiden diskuterer med forfallet
For å endre din ungdoms dag til jordsvart natt
Og i kamp med Tiden for kjærlighet til deg
Som han tar fra deg, graverer jeg deg på ny.

Kommentar til oversettelsen

Jeg har skiftet ut oversettelsen, etter først å ha prøvd «forestillinger» for show . med «forestillinger», selv om det norske ordet har en uheldig sidebetydning om at en forestilling er noe man ser for seg i hodet. Den hemmelige innflytelsen til stjernene, har med det som står i sonett 14 å gjøre, det er astrologien. Meningen i de første fire linjene er at når jeg-personen tenker over alle ting som vokser her på planeten, det vil si alt levende, så ser han at det er på høyden av sin skjønnhet bare et lite øyeblik. Det er alt sammen bare skuespill, og kommentatorene er stjernene, som også – kanskje – har en hemmelig innflytelse på hva som skjer her på jorden.

Percive betyr «legge merke til, oppfatte». Increase betyr «å øke», som de fleste vet, men det har også en sidebetydning av å reprodusere seg. Dette ordet ble også brukt med denne betydningen i Sonnet 1Cheer betyr nå «å feire» eller «å heie på», denne betydningen kommer imidlertid ikke inn i det engelske språket før på 1800-tallet. Den opprinnelige betydningen er «oppmuntre», og det er det som er ment her. Checked betyr «holdt under kontroll, hindret, holdt tilbake», særlig brukt om planter. Det er også samme ordet vi har i sjakk, når kongen blir holdt i sjakk. Vaunt er et gammelt ord som betyr «skryte» eller «braute», sap er «sevje». Meningen i hele setningen i linje 7 er at det at ser så friske ut i sine unge skudd, gjør at de på en måte skryter av seg selv. Det lar seg derfor gjøre – mener jeg – å oversette med prangende. Hos Shakespeare betyr brave noe annet enn modig, ShakespeareWords har som alltid den beste oversikten. Out of memory er «ute av hukommelsen», altså «glemselen». Meningen i andre kvartett er at mennesket også er som plantene, det er den samme himmel som får oss til å gro, og også kan stanse vår vekst. Vi ser flotte ut i vår ungdom, men akkurat mens vi er på toppen, begynner også nedgangen, og vi vil gå med – bruke, som vi bruker klær – vår skjønnhet til den ikke er der lenger, og ikke engang finnes i minnet til noen.

Conceit betyr i dag «innbilsk, selvgod, overlegen», den gang betydde det mer en tanke eller vurdering, som riktignok kunne være noe overdrevet eller «fancy». Inconstant stay er en sammensetning av motsetninger, siden inconstant betyr «ikke-varig», mens to stay nettopp er noe du holder frem med. Å oversette sullied med «jordsvart» er et kompromiss, «sullied» har med «soil» å gjøre, og meningen er at natten er svart, der dagen er lys. Decay er forfall eller forråtnelse, det er et ord som blir brukt om noe som reduseres, forverres, og slikt noe. Meningen i denne siste kvartetten før konklusjonen er litt vanskelig å få tak på slik den er formulert, Shakespeare er gjerne diffus med subjektene og objektene i sonettversene sine. Her er det altså tiden som plasserer denne skjønne ungdom i poetens samtid, og samtidig er i ferd med å endre ungdommens skjønnheten til alderdommens sykdom og død, med metaforbruken fra dag til natt.

Det er verdt å merke seg at formuleringen in war er brukt i stedet for at war, som er vanligere. Det gjør skarpere motsetningen mellom å være in war og in love, en motsetning som er ganske uoversettelig. Det er også uklart nøyaktig hva linje 13 skal bety, om alle er i krig med tiden, eller om noen er fullt og helt i krig med den. Det er også uklart om for love of you skal bety for kjærlighet til deg eller for din kjærlighet, antagelig skal det nok være i kjærlighet til deg, siden det er mest i tråd med den øvrige meningen i disse første sonettene. Jeg unngår det første problemet med å utelate all fra oversettelsen. Meningen i konklusjonen er at tiden riktignok tar skjønnheten fra ungdommen, etter som han blir eldre. Men samtidig som tiden Tar, inngraverer poeten ungdommens skjønnhet i linjene han skriver.  Derfor blir skjønnheten allikevel stående.

Kommentar til sonetten

Motsetningen er igjen skjønnheten og Tiden, denne gangen skrevet som et egenavn med stor bokstav. Skjønnheten er riktignok fullkommen så lenge den varer, men i kampen mot Tiden vil den som alt levende til slutt gå tapt. Sammenligningen går denne gangen spesielt til planteverdenen. For plantene er denne fremvoksten til fullkommenhet, og videre til forfallet, spesielt synlig, siden det alt sammen foregår i løpet av bare et år. Om våren ser plantene prangende vakre ut, da er det som om de ikke enser at de i løpet av kort tid skal råtne og dø.

Slik er det også med menneskene. På veien i denne sammenligningen mellom planter og mennesker, får han også trukket inn en del nye moment. Det går imidlertid på at vi egentlig er like lite herrer i våre liv, som plantene er. Linje 3 har slektskap med en berømt setning fra As you like it, All the world’s a stage, and all men and women merely players. Dette er et teaterstykke Shakespeare antagelig skrev kort etter han var ferdig med sonettene. Tanken om at verden er en scene, og at vi mennesker bare opptrer på den er imidlertid ikke Shakespeares oppfinnelse. Den var ikke ukjent i renessansen. At stjernene opptrer som kommentatorer til dette skuespillet passer i bildet som blir brukt om scenen, stjernene kommenterer spillet, men man må også legge litt godvilje til for å la det gå helt. Vi må låne troen på astrologien fra Shakespeares tid, og tolke det slik at det vi leser i stjernene er stjernenes kommentar til spillet vi gjør.

Innskuddet med skuespillet og stjernene som kommentere det går imidlertid litt på siden av hovedlinjen i sonetten. Den handler om kampen mellom Tiden og skjønnheten, en kamp Tiden alltid vil vinne. Plantene er ikke klar over det, og mennesket ser ikke ut til å tenke over det, der også vi i vår ungdoms skjønnhet oppfører oss som om dette skal var livet ut. Vi bærer vår skjønnhet til vi ikke har den lenger. Først forsvinner den fra oss, så forsvinner den fra minnet.

Dette er premisset satt foran oss i sonettens første 8 linjer. Så setter poeten frem at Tiden har satt nettopp den elskede ungdom frem foran ham, i all sin skjønnhet. Den elskede sonettene er rettet til har sin fullkommenhet akkurat i det sonettene blir skrevet. Den eldre poeten skjønner hvilken vei det vil gå også med denne ungdommens skjønnhet, den samme vei som det går med alle andre. I sonetten er det beskrevet som Tidens debatt med forfallet, det kunne like godt vært oversatt med «forråtnelsen». Det er hipp som happ hvem man gir skylden, om det er Tiden eller forråtnelsen, de to virker sammen, og det er en katastrofe det de gjør, med å forandre en slik skjønn dag, som ungdommen er, til den mørke natt han vil bli.

Presentert for dette er man nødt til å finne en løsning. Tidligere sonetter har foreslått at den skjønne ungdom skal få en etterkommer for å bringe skjønnheten videre. Her blir det imidlertid foreslått en annen løsning, og det er at skjønnheten skal leve videre i disse verselinjene som beskriver den. Dette innleder et nytt tema, som skal bli videre utviklet i noen av de senere sonettene. Men først skal han tenke seg om en gang til i den neste sonetten som henger direkte sammen med denne.

Neste: Sonnet 16 (But wherefore do not you a mightier way)

Advertisements

One thought on “Sonett 15, av William Shakespeare

  1. Heisann, jeg tror han mente å pode da han skrev engraft og ikke gravere… Ved poding får det gamle epletreet nytt liv og dermed… I engraft you new…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s