Sonett 14, av William Shakespeare – Not from the stars do I my judgment pluck

I den 14 sonetten gjør poeten sammenligningen mellom den skjønne ungdom og spådomskunstene i astrologien.

Sonnet 14

Not from the stars do I my judgement pluck;
And yet methinks I have Astronomy,
But not to tell of good or evil luck,
Of plagues, of dearths, or seasons’ quality;
Nor can I fortune to brief minutes tell,
Pointing to each his thunder, rain and wind,
Or say with princes if it shall go well
By oft predict that I in heaven find:
But from thine eyes my knowledge I derive,
And, constant stars, in them I read such art
As truth and beauty shall together thrive,
If from thyself, to store thou wouldst convert;
Or else of thee this I prognosticate:
Thy end is truth’s and beauty’s doom and date.

Min oversettelse

Det er ikke fra stjernene jeg plukker min dom
Og likevel føler jeg at jeg besitter astronomi
Men ikke for å spå om godt og vondt
Om pest, om død, eller hvordan årstidene vil bli
Heller ikke kan jeg minutt for minutt forutsi skjebnen
Og peke på hvert kommende torden, regn og vind,
Eller si om prinser hvordan det skal gå med dem,
Ut i fra hva jeg ser på himmmelen.
Men fra dine øyne utleder jeg  min kunnskap
Og, faste stjerner, i dem leser jeg slik kunst
At sannhet og skjønnhet sammen skal blomstre
Hvis fra deg selv, du vil konvertere til å bevare
Hvis ikke så vil jeg om deg forutsi dette
Din ende er sannhetens og skjønnhetens dom og dødsdag.

Kommentar til oversettelsen

Tradisjonelt har ikke forskjellen mellom astronomi og astrologi vært så klar som den er i dag, de to begrepene og vitenskapene gikk over i hverandre. Det første er vitenskapen, den andre spådomskunsten, for å si det kort og greit. Shakespeare bruker den vitenskaplige termen, men går etterpå rett over i å bruke den metavitenskaplige. Pest og død var mer dagligdags i Shakespeares England, enn i dagens verden, og også «season’s quality», eller kvaliteten på årstidene, det vil si hvordan været var og hvordan avlingene ville bli, det var mye mer avgjørende den gang, enn nå. I denne sonetten oversetter jeg mer meningen, enn ord for ord, slik jeg har hatt for vane å gjøre.

Første linje er nokså direkte oversatt, med «plukker» for pluck, der meningen er «henter». Judgment kunne vært oversatt med «bedømmelse», «vurdering» eller «forutseelse», det er kunnskap om fremtiden som menes. Methings har jeg oversatt med «jeg føler», fordi det treffer meningen, og I have, er at «jeg besitter», altså innehar. Tell betyr selvsagt «fortelle», jeg har oversattt med «spå», som er meningen. Å oversette seasons’ quality med «årstidens kvalitet» halter litt, men får stå til jeg finner på noe bedre.

Nor can I fortune to brief minutes tell, er av den type setninger som er greie å forstå, men ikke så greie å sette oversettelse til. Fortune er lykken eller skjebnen, og meningen er at poeten ikke er i stand til forutsi den med minutters nøyaktighet. 8 linje har jeg oversatt svært fritt. By oft predict er her «med hyppige forutsigelser», noe som bare gjør meningen uklar både på norsk og på engelsk. Shakepeare bruker ordene i ordklasser de ikke hører hjemme. Find er selvfølgelig «finne», men meningen kommer best frem med å oversette med «ser», eller til og med «leser». Meningen er hvordan astrologen finner spådommene sine med å se på himelen.

Constant stars er fiksstjerner, altså stjerner som ikke beveger seg. Det vil si ordentlige stjerner, og ikke planeter. Truth and beauty er selvfølgelig sannhet og skjønnhet, men skal her forstås som indre og ytre kvaliteter, ånd og kropp. Convert har flere ulike betydninger, jeg velger tilsvarende norske, «konvertere», det går på at den skjønne skal «konvertere» eller «vende seg til» ønsket om å bevare sin skjønnhet, gjennom å få etterkommere. Store = bevare. Linje 9 til 12 har meningen at poeten leser i øynene til den skjønne (øyne han sammenligner med stjerner), at sannhet og skjønnet skal blomstre sammen, om han bare ønsker å bevare den.

Truth and beauty’s doom and date er intet mindre enn sannhetens og skjønnhetens dommedag. Det står i motsetning til linje 11, der de skal blomstre, om den skjønne velger å gi skjønnheten videre til et barn.

Kommentar til sonetten

Sonetten bruker et velkjent motiv med å sammenligne den elskedes øyne med stjernene på himmelen. Men det er her gjort på en original og annerledes måte, og får frem et annet poeng, enn det denne sammenligningen vanligvis får frem. I denne sonetten er også konklusjonen viktigere enn den har vært i de andre. Vanligvis avslutter de to siste linjene det som også ellers har stått. Her kommer konklusjonen som en sjokkernede overraskelse.

Det er et velkjent motiv å sammenligne øynene med stjerner, men Shakespeare gjør det med med et tillegg som gir metaforen fornyet kraft. Det er ikke bare at øynene er vakre, skinnende og strålende som stjernene, det er at man kan bruke dem til å spå i. Og i så vakre øyne, er det mulig å spå at om det ikke blir flere av dem, så vil all skjønnhet dø ut. Spådommen er nærmest humoristisk, men rytmen og lyden og kraften i siste linjen, gjør at det på ingen måte skal tolkes humoristisk.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s