Sonett 12, av William Shakespeare – When I do count the clock that tells the time…

Dette er uke 12, og vi skal presentere sonett nummer 12 av William Shakespeare. Det er den første av de virkelig berømte. Den følger tematikken fra de første 11 sonettene, med hvordan skjønnheten en gang skal dø, og den skjønne derfor må skaffe seg et avkom, før skjønnheten går tapt. I sonett nummer 12 går sammenligningen mer direkte mot tiden, og hvordan alt i verden er forgjengelig, alt skjønt må dø. Det er neppe tilfeldig at dette er sonett nummer 12, siden dagen har 12 timer, og første linje er at poeten teller timene. Lignende teller sonett nummer 60 minuttene. Sonetten skal derfor leses jevnt og rytmisk som tikkingen fra en klokke, det er tiden selv som er hovedrollen, og den kan ingen motstå. I ingen andre sonetter står det skjønne mennesket så alene mot livsbetingelsene, det er bare i siste linje det finnes noe forsvar, og det er bare så vidt det er tilstrekkelig mot kraften i det som til da er presentert. Det er tiden mot mennesket.

Sonett 12

When I do count the clock that tells the time,
And see the brave day sunk in hideous night;
When I behold the violet past prime,
And sable curls, all silvered o’er with white;
When lofty trees I see barren of leaves,
Which erst from heat did canopy the herd,
And summer’s green all girded up in sheaves,
Borne on the bier with white and bristly beard,
Then of thy beauty do I question make,
That thou among the wastes of time must go,
Since sweets and beauties do themselves forsake
And die as fast as they see others grow;
And nothing ‘gainst Time’s scythe can make defence
Save breed, to brave him when he takes thee hence.

Min oversettelse

Når jeg teller timene klokken slår
Og ser den skjønne dag forsvinne i en forferdelig natt
Når jeg ser på fiolen som alt er blomstret
Og sorte krøller, er forsølvet i hvitt.
Når stolte trær ser jeg goldt løv
Som først gav flokken beskyttelse fra heten.
Sommerens vekster er budet opp i bunter.
Båret på kjerren med hvitt og børstet skjegg.
Da for din skjønnhet stiller jeg spørsmålet
At du blant tidens avfall må gå
Siden sødme og skjønnhet forsaker seg selv
Og dør så raskt som de ser andre gro
Og ingenting kan forsvare seg mot tidens ljå
Spar en arving, for å ta ham når han tar deg av sted.

Kommentar til oversettelsen

Det er en berømt sonett, men engelsken er ikke så enkel for oss utlendinger, det er mange ord som er sjeldne og mange ord som blir brukt annerledes enn vanlig. Å finne tilsvarende ord på norsk er tilnærmet umulig, selv ikke når bare meningen i sonetten skal gjengis, og rimene og rytmen ikke skal spille noen rolle. Første linje har grei mening, men ordene stokker seg litt sammen på norsk. På 1600-tallet var det en klokker som slo timeslagene, og det er disse slagene poeten teller. Andre linje har adjektivene «brave» i kontrast til «hideous», og «brave» får da en litt strukken betydning fra den vanlige «modige». Jeg kunne prøve med «tapre», men meningen er «skjønne» (i kontrast til hideous – ufyselige, heslige), så jeg valgte like godt den. «Past prime» betyr naturligvis over høydepunktet, jeg oversetter med «ferdig blomstret» som er bedre norsk. «Sable» er ikke «sabel», men sort.

«Lofty» kan ha flere oversettelser, høyreist, stolt og til og med opphøyd, det samme kan «barren», som har et beslektet norsk ord i «bart». Jeg valgte imidlertid «gold». «Canopy» er en baldakin, eller en annen type deksel, meningen er at løvet tidligere gav skygge for flokken, altså beskyttet mot heten. «Summers green» tar seg ikke godt ut i det norske «sommerens grønne», «sommerens gress» er knapt bedre, så jeg gikk inspirert av Hartvig Kiran i Frammende dikt frå fire tusen år for «sommerens vekster».

På norsk kunne vi kanskje oversette «Time’s scythe» med «tidens tann», men ljåen som jo er den riktige betydningen, har også assosisasjonen til mannen med ljåen. Det er døden som følger med tiden, og den kan ingen forsvare seg mot. «Save breed» kunne også vært oversatt med «lag en arving», selvfølgelig, men å finne et godt verb til «to brave him» er sannelig ikke lett. Ordet «brave» lyder jo også fra linje 2, så helst skulle man på norsk funnet et ord som passet begge steder. Jeg valgte «ta ham» i mangel på noe bedre. Det handler jo om liksom å ta innersvingen på tiden, ved ikke å la ham utrydde skjønnheten, men la skjønnheten gå igjen i avkommet til den skjønne.

Kommentar til sonetten

Sonetten kan deles inn ikke bare i 4 + 4 + 4 + 2 verselinjer, men i to og to, der de begynner med variasjoner over «Når jeg ser…», altså poeten betrakter et fenomen, og så følger han opp med hvordan dette fenomenet dør ut. Han teller timene, og dagen forsvinner i natt. Han ser på fiolen, som nå er visnet, og det sorte, krøllete hår, er nå blitt sølvgrått eller hvitt. Trærne er nå golde og bare, løvet er vekk. Alt som grodde i løpet sommeren, et nå hentet inn, bundet sammen, og blir kjørt bort. Det er kraftfulle, konkrete eksempler på tidens kraft, den rammer alle med sin ljå. Og som jeg skrev i innledningen, er dette som skjebneslag, det finnes ikke noe forsvar mot det. Det blir skrevet som uimotståelige faktum, som det også er. Her blir livsbetingelsene skrevet like goldt som treet når løvet er falt.

Kvadruplen fra linje 9 til 12 stiller spørsmål til den skjønne om også hans skjønnet skal gå tapt, som alt annet går tapt under tidens ljå. Skjønnheten er like utsatt som alt annet, om ikke mer, skjønnheten må dø, så når poeten spør, så er det ikke med noe stort håp om redning. De dør «as fast as they see others grow». Så kommer den ytterst kraftulle sammenligningen med tiden og ljåen, tiden blir mannen med ljåen, tiden bli døden, og det blir slått fast at mot den kan ingen forsvare seg. I siste setning konkluderer poeten med at den skjønne kan få en arving, og at denne kan ta opp kampen – «brave» – med tiden, når den skjønne selv må dø. Uten arvingen blir livet uutholdelig meningsløst og tomt, da dør jo alt bare bort. Og selv med arvingen blir kampen tøff, for det samme vil jo gjenta seg med denne.

Det er en uvanlig kraftfull sonett som majestetisk presenterer oss livsbetingelsene vi lever under.

Morgen, Ganddal

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s