Sonett 9, av William Shakespeare – Is it for fear to wet a widow’s eye

Det er lørdag, og tid for en ny sonett av William Shakespeare. Denne gangen er det nummer 9, og jeg poster den mens jeg er i Kiev.

Sonett 9

Is it for fear to wet a widow’s eye,
That thou consum’st thy self in single life?
Ah! if thou issueless shalt hap to die,
The world will wail thee like a makeless wife;
The world will be thy widow and still weep
That thou no form of thee hast left behind,
When every private widow well may keep
By children’s eyes, her husband’s shape in mind:
Look what an unthrift in the world doth spend
Shifts but his place, for still the world enjoys it;
But beauty’s waste hath in the world an end,
And kept unused the user so destroys it.
No love toward others in that bosom sits
That on himself such murd’rous shame commits.

Min oversettelse

Er det av frykt for å væte en enkes øye
At du bruker opp deg selv i enslig liv?
Ah! Hvis du uten avkom skulle dø,
Vil hele verden sørge over deg som en enke uten make;
Verden vil være din enke og fortsatt gråte
For at du ikke har etterlatt noen form for deg selv
Når enhver ordinær enke vil holde
Av barnets øye, hennes husbond form i minne
For du ser at hva en pengesløser i verden ødsler ut
Skifter bare sted å være, for verden liker det
Men skjønnhets sløseri har i verden en ende
Og holdt ubrukt vil brukeren ødelegge det.
Ingen kjærlighet mot andre sitter i brystet
Til den som mot seg selv slik morderisk skam begår.

Kommentar til oversettelsen

Dette er en av de sonettene det er vanskelig å oversette. Mange av ordene Shakespeare bruker må strekkes litt for å få den meningen de skal ha, og noen av dem er også åpne for flere meninger. Det gjør det vanskelig å oversette til norsk.

Consum’st blir ikke godt oversatt til «konsumere», så jeg har i stedet valgt bruker opp. Ideen er at den unge skjønnheten «konsumerer seg selv» eller «bruker seg selv opp» i enslighet, når han ikke finner noen å gifte seg med eller få barn med. Issue er et ord som har mange meninger på engelsk, et av dem er «avkom», og det er det som er meningen her. Make- i Makeless betyr ikke «å gjøre», men make, altså en enke som har mistet maken sin.

Private widow kan både bety en «privat» enke, i motsetning til den «offentlige» som hele verden, det gjelder da en vanlig eller ordinær enke. G. R. Ledger skriver på sin utmerkede side at ordet også kan ha den latinske betydningen av «privatus», altså ordinær eller «ikke nobel». Jeg oversetter både form og shape med form, første betydningen er i klartekst barn, den andre er hvordan den elskede mannen en gang så ut.

Se hva for Look what, tar litt av den samme sjansen som Shakespeare tok med språket sitt, det kunne også blitt oversatt med «Hva enn» eller «hva som helst», som er meningen. Denne meningen ville også gjøre det lettere å oversette resten av linjene 9-12. Unthrift er et gammelt ord som betyr «ødeland, sløsekopp» og slikt noe, jeg valgte ødsler som er litt per poetisk enn de andre alternativene. Så viser his ikke tilbake til ødsleren, men hva som ødsles, noe det er like vanskelig å få frem på norsk, som på engelsk. Meningen er at verden liker sløseriet, for den kan jo etterpå benytte seg av det.

De to siste linjene er klønete og direkte oversatt. Meningen er at den som kan begå slike handlinger, altså la være å bruke skjønnheten sin til å reprodusere den, han begår en morderisk skam. Murderous må oversettes med morderisk, siden ideen her er at ved å la å være å bruke spermen sin, så «dreper» han på den måten barna  som kunne blitt født.

Kommentar til sonetten

Poeten forsøker i denne sonetten å finne en forklaring på hvorfor den skjønne ungdommen ikke ønsker å reprodusere seg. Forklaringen som her blir prøvd er den at han kanskje frykter at han vil bringe stor sorg til en enke når han en gang skal dø, en forklaring som kanskje er litt søkt i seg selv, men som slik den blir brukt løfter den skjønne ungdom opp til en enorm betydning. For hvis han ikke finner en enkelt enke, så vil hele verden gråte over ham når han en gang dør. Og verden vil gråte enda mer, fordi enken alltid vil ha barna å glede seg over, og i dem vil hun se den skjønne mannen hun en gang hadde. Det bygger seg opp til et enormt argument, at den skjønne om han ødsler bort sin skjønnhet ved å la være å reprodusere den, ikke lar noen i verden ha glede av sløseriet, fordi den vil gå tapt (i motsetning til når noen sløser med penger, dem de blir sløst på får jo glede av dem). Han vil også drepe millioner av like skjønne etterkommere, ved å la være å bruke seg selv til reproduksjon. En slik person kan umulig føle kjærlighet. Det med enken som vil gråte er altså bare en inngang for å komme frem til dette kraftfulle argumentet om at skjønnheten må formere seg.

Reklamer

2 tanker om “Sonett 9, av William Shakespeare – Is it for fear to wet a widow’s eye

  1. hei
    gleder meg til å lese kommentaren din til denne sonetten. Leste og det du skrev om Ari Raska Bena, og synes det var en veldig artig tekst.
    mvh
    Gunhild AAA

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s