Gamle dikt: Slik er det å være meg…

Torsdagene er dagen for overraskelsene og det litt spesielle her på poesibloggen. Og noen torsdager vil jeg hente frem dikt skrevet fra siste halvdel av 90-tallet, og frem til jeg begynte å tenke gjennom hva jeg skrev når jeg skrev dikt. Onsdagsdiktene er gamle dikt der noe av det viktigste målet var å få diktet ferdig før sangen jeg hørte på var slutt. Et viktig delmål var å ikke overstige 6 linjer. Følgende dikt skrev jeg februar 1997, da jeg var 23 år og hadde begynt å lese bøker. Sangen jeg hører er E-bow the letter av REM, og jeg som selvfølgelig kjenner alle min dikt ut og inn, ser at noe av det jeg skriver her, kommer tilbake i dikt jeg har skrevet mens jeg tenkte gjennom hva jeg skrev.

Jeg ser opp og får en stein i hodet
eller i øyet kan jeg tro det
Er det gøy å ha et hus i en kommode
fylt med stjerner i fra filmer
eller stjerner i fra himler
eller meg
jeg er stjerne jeg

Jeg er stjerne sol og måner
Så vakker at jeg dåner lever
Tenker etter detter strever
kommer etterhvert og faller
Tonn med tunge tennisballer
Jeg er stjerne også her
Hvor fantastisk allting er

Jeg ser opp. Igjen
Jeg kan ikke se noen andre steder
Andre skikker andre seder
Og jeg tror jeg kan forstå dem
Der jeg bor der kan jeg ta dem
Jeg er dyktig skal du vite
Og jeg klarer ikke lite
Jeg er stjerner sol og måner
Og så dyktig at jeg dåner
Jeg er måne sol og stjerner
stjerner måne soler
kommode bokreoler
Jeg er allting jeg
Det er å være meg.

ES1997

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s