Red river shore, Bob Dylan

Dette er en post som er blitt flyttet litt på etter som bloggen har blitt utviklet, men nå tror jeg at det vil bli slik at det er egne dikt i hverdagen, og andres dikt i helgene. Da vil det ikke bli mye plass til sangtekster. Men siden denne posten nå en gang er skrevet, vil jeg ikke slette den, og poster den derfor i dag som et eksempel på engelsk lyrikk. Det vil ikke bli mange sangtekster jeg poster som eksempel på det.

Sangen heter «Red river shore», tekst og melodi er skrevet av Bob Dylan, og den er å finne på Dylans nyeste utgivelse Tell Tale signs. Opprinnelig ble sangen laget i 1997 for platen Time out of mind, hvor Dylan ikke fant plass til den. Det er en nydelig sang, nydelig sunget og nydelig arrangert, og teksten kommer ikke til sin rett, uten sammen med melodien. Men her er det likvel teksten alene vi skal konsentrere oss om.

Som dikt er teksten tradisjonelt satt opp. Det er 8 vers, eller strofer, som vi egentlig skulle kalle det, med 8 verselinjer i hver. Disse er igjen delt opp i 2, der linje 2 og linje 4 rimer i første halvdel, linje 6 og 8 i andre. Siste halvdel er strengt bundet, siden de siste ordene i linje 8 alltid er «girl from the red river shore», og siste ord i linje 6 da er nødt til å rime på «shore». De 8 ordene er «door», «roar», «anymore», «adore», «score», «before», «door» og «anymore». Rimene i linje 2 og 4 har kvinnelig, eller åpen, utgang, de ender på vokal, og siste stavelse kan derfor godt synges ut. Den metriske formen er ujevn, med et ulikt antall stavelser fra strofe til strofe, verselinje til verselinje.

Sangteksten er også episk, med en forteller som forteller en historie. Den går tilbake i tid til det første møtet med denne kvinnen fra «the red river shore», eller den røde elvebredden, og forteller historien om hvordan livet hans har vært sammen med henne. Det er historien om livet hans, og det er ikke noen lykkelig historie.

Mange har skrevet denne historien før, og det skal noe til å fylle den med liv. Det er erkeklassiske virkemidler Dylan bruker.

Første strofe blir brukt til å definere stemningen, «lyset blir slått av», livet foregår «i månelyset som skyter forbi», og om hvordan han er blant dem som «skremmer seg selv i mørket», for «å være der englene er». Deretter blir sangens tema introdusert, gjennom bildet om pikene stilt opp på rekke, men at han aldri ønsket at noen av dem skulle ønske ham, utenom «jenta fra den røde elvebredden».

Så går teksten rett på sak, «han sitter med henne, og forsøker for en stund å gjøre denne jenta til sin kone», med en fin underdrivelse med denne «for en stund», og han sier hun gav ham det beste råd da hun sa, «gå hjem og lev et rolig liv». Dette er rådet mannen innser han skulle fulgt, men som han aldri klarte. I stedet har han vært øst og vest i verden, og opplevd mye, men med denne jenta, så kom han ikke langt.

Slik går det slag i slag nedover, han vet med en gang han ser henne, at «han aldri vil bli fri», «hun skulle bli med ham», mens denne drømmen er tørket opp og vekk. Deretter kommer en strofe om hvordan han nå kjenner sorgen, forgiftet kjærlighet, med et frossent smil som passer ham som hånd i handske, og at han aldri kan flykte fra minnet om den ene sanne kjærligheten, og alle de nettene han lå i armene til denne jenta. Det er direkte og sterkt.

Det slutter med at han reiser tilbake for å finne ut av det, men minnet han har, blir ikke delt av noen. De vet ikke engang hva han snakker om. Han ønsker bare at han kunne leve hver dag av sitt liv, sammen med denne jenta.

Siste strofe gir en forsiktig, men meget tydelig hentydning til Jesus Kristus, som kunne vekke døde menn til live. Uten at det trenger stå direkte, er det her et fåfengt håp om at også han en gang kan bli vekket til live igjen.

Det er ingenting ved teksten som er revolusjonerende nytt. Teksten er heller ikke helt troverdig, det er ikke seg selv Dylan synger om, det er en oppdiktet person. Men det er likevel så skikkelig gjort at vi har fått en ny klassiker fra 1950- og 60-tallet, skrevet i år 1997. Gled dere.

Some of us turn off the lights and we live
In the moonlight shooting by
Some of us scare ourselves to death in the dark
To be where the angels fly
Pretty maids all in a row lined up
Outside my cabin door
I’ve never wanted any of ’em wanting me
Except the girl from the red river shore

Well I sat by her side and for a while I tried
To make that girl my wife
She gave me her best advice and she said
Go home and lead a quiet life
Well I been to the east and I been to the west
And I been out where the black winds roar
Somehow though I never did get that far
With the girl from the red river shore
Well I knew when I first laid eyes on her
I could never be free
One look at her and I knew right away
She should always be with me
Well the dream dried up a long time ago
Don't know where it is anymore
True to life, true to me
Was the girl from the red river shore
Well I'm wearing the cloak of misery
And I've tasted jilted love
And the frozen smile upon my face
Fits me like a glove
Well I can't escape from the memory
Of the one I'll always adore
All those nights when I lay in the arms
Of the girl from the red river shore
Well we're living in the shadows of a fading past
Trapped in the fires of time
I've tried not to ever hurt anybody
And to stay out of the life of crime
And when it's all been said and done
I never did know the score
One more day is another day away
From the girl from the red river shore
Well I'm a stranger here in a strange land
But I know this is where I belong
I'll ramble and gamble for the one I love
And the hills will give me a song
Though nothing looks familiar to me
I know I've stayed here before
Once a thousand nights ago
With the girl from the red river shore
Well I went back to see about her once
Went back to straighten it out
Everybody that I talked to had seen us there
Said they didn't know who I was talking about
Well the sun went down on me a long time ago
I've had to pull back from the door
I wish I could have spent every hour of my life
With the girl from the red river shore
Now I heard of a guy who lived a long time ago
A man full of sorrow and strife
That if someone around him died and was dead
He knew how to bring 'em on back to life
Well I don't know what kind of language he used
Or if they do that kind of thing anymore
Sometimes I think nobody ever saw me here at all
Except the girl from the red river shore

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s