Gamle dikt: Etter sol, kommer regn

Det er onsdag, og jeg skal onsdager poste dikt fra den tiden jeg ikke kunne skrive dikt, ikke leste andres dikt, knapt leste bøker, og likevel følte jeg hadde noe å bidra med i verden kunsnterisk. Det er dikt fra tiden jeg gikk på videregående skole, var i militæret og de to første årene på universitetet som student. Første onsdag i måneden er det 19-åringen Eivind Salen som kommer til orde. Det var året 1993, og den unge Eivind Salen var i ferd med å avslutte sin skolegang på Sandnes videregående skole. Han var en elev som ikke tok skolen så nøye, men som tok tenkingen og kunsten uhyre nøye, og hadde som mening at disse to best ble forent gjennom dikt på 6 linjer med fast rim og fri rytme. Jeg yter ham ikke rettfedighet med å skrive om ham nå, så mange år etterpå, han er jo heller ikke lenger her og kan forsvare seg. Mine tanker om ham ville han nok betraktet som fremmede. Og sine egne tanker mente han at han gav klart uttrykk for gjennom dikt som dette, der han i sin egen omtale av diktet skriver at han for å unngå at filosofien ble platt og klisjepreget «… prøvde jeg å legge litt mystikk i det».

Etter sol, kommer regn
Gleden står i sorgens tegn
Er det ingen som kan forklare
Hvorfor ingenting kan vare
Jeg kikker ut, det har blitt kveld
Vi må nok finne svarene selv.

ES, 1993

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s