This is just to say, William C. Willliams

Det passer godt siden jeg skrev om Shakespeare og renessansen i går, og om hvor vakkert og meningsfylt det er, å gå helt til den motsatte ytterlighet, til modernisten William C. Williams (1883-1963), der rim, rytme og alt sånt er helt fraværende, og man like godt kan skrive om plommer.

Merk at diktet heter:»This is just to say».

This is just to say

I have eaten
the plums
that were in
the icebox

and which
you were probably
saving
for breakfast.

Forgive me
they were delicious
so sweet
and so cold.

Min oversettelse

Dette er bare for å si

Jeg har spist
plommene
som lå
i isboksen

og som
du trolig
sparte
til frokost.

Tilgi meg
de var deilige
så søte
og så kalde.

Det er kanskje ikke mulig å se det sånn øyeblikkelig, men dette er en klassiker og et av William C. Williams mest kjente dikt. Jeg skal se om jeg får til å forklare diktet, slik at leserne som forviller seg inn på denne greie poesibloggen, også skal forville seg litt videre innover i Williams diktning, og i den øvrige modernismen. De som allerede kjenner både Williams og modernismen, håper jeg også skal få litt glede av den videre lesning.

En blogg skal jo være litt personlig, så da kan jeg si at jeg alltid har foretrukket den mørke modernismen, den der man kan forklare den intellektuelle og filosofiske katastrofen med at Gud ikke lenger eksisterer, og man med det mister det faste punkt som kan gi mening og sikre svar. Nietszche skriver godt om dette. Den materielle katastrofen kan man forklare med første verdenskrig, den meningsløse kroningen av menneskets fremtidsoptimisme og teknologiske utvikling, man dreper hverandre bare raskere, mer og verre. Forfattere som Franz Kafka, Thomas Mann og Robert Musil er mine favoritter fra denne perioden, og de er blant dem som står aller fremst av alle som ikke er russiske.

Men dette er romaner. Den virkelige modernismen kom kanskje best til uttrykk gjennom poesien, der man står enda friere til å eksperimentere ikke bare med innholdet, men også med formen. Her er 1890-talls poetene tidlig ute, deriblant vår egen Sigbjørn Obstefelder, og tar bort ordnete uttrykk som rim og rytme, for å skildre en verden der det ikke finnes orden i det hele tatt. De store, sentrallyriske tema om livet og kjærligheten, får nå sin fordreide form til dødsangst og ensomhet. De sentrallyriske motiv med havet, fjellet og skogen, de vide elver og brusende fosser, får nå livet i byen som motiv, med gatelys, boligblokker og etter hvert biler og maskiner og støy. På landet fant man mening i fødsel og død, og at alt henger sammen med alt, mens i byen ble man ensom og fremmedgjort, ingenting henger sammen med noe, og hele livet og tilværelsen og meningen kunne kjennes nokså kunstig.

Poetene hadde forskjellig tilnærming til dette. Jeg kjenner dessverre de norske best, selv om de i den store sammenhengen er temmelig ubetydelige (i referanseverket Modernism, A guide to European literature 1890-1930 står Sigbjørn Obstfelder nevnt med to referanser, Rolf Jacobsen med ingen), og kan bare henvise til Obstelder og hans fremmedfølelse på den feile kloden, og Rudolf Nilsen, gatedikteren, som er villig til å omfavne livet i byen. Ut over 1930-tallet kommer Rolf Jacobsen, med sterk symbolbruk, skrikende kontraster og en mening som nesten drukner i billedbruken.

I utlandet går det til to hovedretninger. Den ene er den til T.S Elliot, der kunsten skal følge en lærd tradisjon, være full av referanser, og hva det gjelder om er å bruke dette på nye måter. Hans «Wasteland» er bortimot umulig å lese uten en støtte- og veiledningsbok, slik også Ulysses, av James Joyce er det. Jeg mener også Erzra hører til i denne intellektuelle delen av modernismen, med at kunsten skal være for eliten. Vi har også en inndeling mellom språkpessimistene og språkoptismene, der man litt forenklet (inntil det feilaktige) kan si at optimistene gledet seg over at nå var alt lov, mens pessimistene sørget over at kommunikasjon ikke lenger var mulig. Den tidlige modernismen, eller modernismen som sådan, er en veldig blanding av slik optimisme og pessimisme, der politikk, revolusjoner og ulike former for fremtidshåp også ligger iblandet. I mellomkrigstiden stod det mellom fascismen og kommunismen, ingen av dem var avslørt.

Godeste Williams Carlos Williams og plommediktet hans stiller seg midt i dette selskapet og gir ganske enkelt ganske blaffen. Det er på ingen måte intellektuelt, og har ikke en eneste referanse, kan man engelsk, skjønner man innholdet (Dog – en liten veiledning kan trenges om hvorfor det er kjent, kunnskap er aldri å forakte). Det er helt hverdagslig, og bryter med alt om poesien som noe høystemt og vakkert. Dette er om plommer, og en som har spiste dem, selv om den andre skulle ha dem til frokost. Dette er alt om eventuell kjærlighet, her. Det har ingen rim, og en fri rytme, selv om det er satt opp i tradisjonelle strofer og vers. Men det er satt opp liksom bare for å gjøre narr av dem, skal det liksom være så fint å være på vers?

Det er et dikt som ganske kraftull sier: «Se her, hva som helst kan være et dikt. Og tror du meg ikke, så se hva jeg er».

Ser man nærmere på det, ser man at diktet har to helt vanlige, prosaiske setninger. 1) «I have eaten the plums that were in the icebox and which you were probably saving for breakfast.» 2) Forgive me, they were delicious, so sweet, and so cold.» Tillegget med at den andre trolig skulle ha plommene til frokost, åpner for en tokning om den som tok dem ikke hadde helt lov, og at de kanskje ikke har det helt bra sammen. Spørsmålet om tilgivelse, kan være stilt kynisk, med understerking av hvor deilige de var, søte, som hevnen, og kalde, som følelsene. For eksempel. Men når man er i gang med slike tolkninger, så behandler man allerede de enkle, hverdagslige setningene som et dikt, og Williams har vunnet. Alt kan være dikt.

Så enkelt kan det være. This is just to say.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s