Sonett 3, av William Shakespeare

Forrige: Sonnet 2 (When fity winters shall besige thy brow)

I dag følger den tredje sonneten til William Shakespeare. Den fortsetter tematikken om at den unge skjønnheten må få seg en etterkommer. Sonetten veksler mellom ømme og krasse argumenter, fra at han er bildet på hans makre mor i hennes strålende april, til at han om han ikke gir en ny mor denne muligheten, så vil han dø og det vakre bildet vil dø med ham.

Sonnet 3

Look in thy glass and tell the face thou viewest
Now is the time that face should form another;
Whose fresh repair if now thou not renewest,
Thou dost beguile the world, unbless some mother.
For where is she so fair whose unear’d womb
Disdains the tillage of thy husbandry?
Or who is he so fond will be the tomb
Of his self-love, to stop posterity?
Thou art thy mother’s glass and she in thee
Calls back the lovely April of her prime;
So thou through windows of thine age shalt see,
Despite of wrinkles this thy golden time.
But if thou live, remember’d not to be,
Die single and thine image dies with thee.

Min oversettelse

Se deg i speilet og si til ansiktet du ser
Tiden er inne for det ansiktet å forme et annet
Som er ordnet friskt, om du nå ikke fornyer det
Så bedrar du verden, gjør ulykke mot en mor
For hvor er hun, så skjønn, at hennes ubrukte livmor
Avslår fruktbarheten av ditt jordbruk
Eller hvem er han så dum at han vil bli graven
til sin selv-godhethet, og hindre etterkommere?
Du er speilbildet av din mor, og hun er i deg.
Kaller tilbake den skjønne april av hennes beste år
Så du gjennom din alders vindu skal se
Tross rynker denne din gyldne tid
Men hvis du lever for ikke å bli husket
Skal du dø alene, og ditt bilde dør med deg.

Kommentar til oversettelsen

Glass er speil. Beguile er «bedra» eller «jukse». Unbless er nok ikke et ord som er i vanlig bruk, men som går bedre på engelsk enn tilsvarende på norsk «av-velsigne», altså ta bort en velsignelse som tidligere er gitt.

Unear’d er også en slik litt uvanlig sammensetning, som unbless. Her har det med earth å gjøre, så det blir jord som ikke er brukt. Den kan være usådd, upløyd eller altså bare ubrukt. Tillage er å kultivere land  eller land som er kultivert, jordbruksland, dyrket mark.  Husbandry er handlingen å «kultivere land», «drive jordbruk» eller «forvalte en gård», slike ting. Ordet spiller nok kanskje også på det for oss utlendinger sikkert mer kjente substantivet husband, «ektemann». Som verb betyr også dette ordet å «drive jordbruk», eller «kultivere land eller dyr». Fond betyr her «dum», «idiotisk» eller til og med «gal, sprø».

Age kan bety «alder» eller «tid», her er det nok den første som gjelder. April er vårmåneden, da alt er som friskest. Prime er av prima, nummer 1, førsteklasses. På engelsk blir det ofte brukt som «høydepunkt», «på sitt beste». Meningen i linje 11 og 12 er at skjønnheten når han blir gammel tross rynkene han da vil ha, skal se skjønnheten i barnet sitt, om han har noen. Det kan også tolkes til å være rynker på synsnerven, det som gjør eller det man trodde gjorde at gamle ser uskarpt. Uansett vil barnet være klart og fint, og skjønt.

Image i siste linje kan være konkret et barn i hans bilde, barnet er bildet av ham. Meningen i de to siste linjene er at om målet til den skjønne er ikke å bli husket, så skal han la være å gifte seg og få barn, slik at bildet eller minnet om hans skjønnhet – selve skjønnheten – dør med ham.

Kommentar til sonetten

Den første linjen i sonetten er bydende. Den skjønne ungdom skal se seg i speilet, og der si at nå er tiden til å skape et til av dette ansiktet. Det må gjøres mens den skjønne er ung og vakker, for det er da han blir forlokket av bildet han ser i speilet. Det med bilde blir også hentet opp senere i sonetten, det er flere ting enn speilet som kan gi et bilde av noe.

Argumentasjonen videre nedover er også strengt formandende, som den kan være fra en gammel til en ung mann. Den gamle sier den unge vil ta fra en potensiell mor gleden ved å være mor med hans barn, i verste fall vil hennes livmor bli tom. På engelsk rimer livmor (womb) med grav (tomb), og vi får rimord som står i sterk kontrast med hverandre. Den unge skjønnhet må velge, livet eller graven.

Vi ser også at teksten i disse linjene er svært seksuelt orientert, med pløying av livmor og forvaltning av kvinnen som var det forvaltning av jordbruk. Det er imidlertid en sammenligning som holder, siden hensikten nettopp er fruktbarheten. Den unge skjønnheten skal få barn med en kvinne, og argumentasjonen går på at ingen kvinne vil si nei til å få barn med en som ham.

Den skjønne ungdommen er imidlertid gjenstridig, og ser ikke ut til å ville gi verden denne etterkommeren den elskende poeten ønsker av ham. I tredje kvartett henter poeten derfor opp enda et argument, han viser til at den skjønne ungdommen selv hadde en mor, og skjønnheten hun hadde er nå synlig i ham. Denne gleden kan han nå gi en annen kvinne. Vi ser at tema og motiv danner et hele, både bildet og moren er brukt tidligere, og blir nå brukt på en annen måte. I første linje måtte han bruke speilet for å se bildet sitt, han kan også velge å se det ved å få et barn.

Dette siste bildet vil imidlertid være sterkere enn speilbildet. For når ungdommen blir gammel, så vil speilbildet forandre seg, ansiktet bli rynkete, og skjønnheten forsvinne. Da er det bare gjennom eventuelle barn han kan se den skjønnheten han en gang hadde.

Neste: Sonnet 4 (Unthrifty loveliness, why dost thou spend)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s