Gamle dikt: Når jeg tenker på deg blir regn til sne

Det er onsdag, og tid for kurositeter blant diktene mine. Denne gangen skal vi ta en virkelig kurositet, og en kurositet av en type det vil bli flere av onsdager ut over året. Det er dikt jeg skrev mens jeg var skoleelev, og gikk på gymnaset, eller videregående skole som det heter i dag. Jeg var da full av en eventyrlig, dikterisk selvtillit, og den stod på ingen måte i stil med kvaliteten på diktene. Jeg skrev hundrevis, de aller fleste på 6 linjer, der 2 og 2 linjer rimte, og det ikke var så altfor farlig med rytmen. Med denne formen følte jeg at jeg hadde funnet en ny måte å skrive dikt på, og at den med tiden kunne bli vel så berømt som for eksempel limrick. Andre diktformer kjente jeg vel ikke.

Her er det aller første av diktene som jeg syntes var så gode, at de fortjente å bli skrevet inn i diktboken med blå tusjpenn. De mangler ikke på de store følelser, disse diktene, men de mangler kanskje litt på å få dem uttrykt, uten at det ufrivillige tar overhånd. Jeg skal ikke rakke ned på nylig fylte 19 år gamle Eivind Salen, han skrev ikke verre dikt enn mange andre ville gjort.

Når jeg tenker på deg blir regn til sne

som daler harmonisk fra himmelen ned

Hvit mykhet dekker hver sølepytt

Og gjør at alt kjennes så rent og nytt

Virkeligheten er her, det regner igjen

Du er ikke min, snøen svinner hen.

ES1993

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s