Dikt og matematikk

Det tredje diktet i samlingen Lyrikk12 er et morsomt dikt som handler om dikt og matematikk.

Dikt og matematikk

Jeg har tenkt ut noen setninger:

 

Den største gleden du kan ha

det er å regne algebra.

 

Den har aldri vært skikkelig lykkelig

som ei har vært det med geometri

(det måtte i så fall være med tallteori).

 

Fiskene kan svømme som ingenting

Fuglene fly som de bare vil

Men den største gaven fra vår skaper vår Gud

var det vi som fikk –

lov å begripe matematikk.

 

Sånn, der er de skrevet ned som et dikt.

Nr. 3

ES2012

Gamle dikt: Jeg kysset solen…

Februar 1996 var et høydepunkt. Da var det på topp, da var livet brennhet og deilig, alt var i fart, alt svirret rundt, det kokte rundt meg og i meg, det var toppunktet etter en lang og lykkelig periode, så ramlet alt ned, men det er en historie som hører til mars. Jeg skrev mange, mange dikt, skrev mye, mye annet, var i live og aktiv, det var supert å være meg, og det ville jeg gi uttrykk for på alle mulige måter. Også dette morsomme diktet. Metaforene skulle være enkle å få øye på, billedbruken enkel å skjønne.

Jeg kysset solen, svetten rant

Føltes herlig, leppen brant

Det var så godt, jeg ville mer

Og da skjedde, det som skjer

Jeg og solen, kropp mot kropp

Og jeg måtte brenne opp.

ES1996

Gamle dikt: Jeg står og lager lyder, men orda går i ball

Dette er et dikt som kanskje passer i bryllup, om man vil lese opp et litt morsomt dikt om kjærlighet der. Det er skrevet 3. desember 1995, en dag jeg åpenbart har vært på fest, og skrevet dikt etterpå, for det er godt humør i tekstene og tegning ved siden av. Jeg har tidliger postet et annet dikt jeg skrev denne dagen, diktet jeg skrev rett før dette, Jeg har så mange ord som jeg gjerne ville si, begynner det, og er i samme stilen. Nei, det er moro å ha det gøy. Og det er ikke så farlig hva man sier, så lenge man kommer ut av det når man sier det!

Jeg står og lager lyder, men orda går i ball

Ordene de kommer ut, men ikke som de skal

Du står der og venter, med utålmodighet

Jeg står der og lurer på, er dette kjærlighet?

ES1995

Gamle dikt: Dette dedikeres til den vakreste av kvinner

Her er den nitten år gamle Eivind uforskammet nok til å prøve seg i verdenslitteraturen. Med en ung manns uforskammethet tar han tak i et av lyrikkens dypeste problemer, hvordan gi ord til det vakre, og behandler det rett og slett komisk.

Dette dedikeres til den vakreste av kvinner
Og jeg er så heldig at det er henne jeg finner
Hennes skjønnhet er så ufattelig stor
Kan ikke beskrives med vanlige ord
Men jeg kommer ganske nær
Med dette diktet her.

ES1993

Snart går jeg

Det fjerde diktet i samlingen Lyrikk05.

Snart går jeg

Ta det med ro
Jeg har på meg dress
Jeg har på meg alt
Det finnes en fest
Dit skal jeg.
Så går jeg da
ut min dør
Slik jeg har gjort
noen tusen ganger
før
Og etterpå
så går jeg hjem
Se så sitter jeg
her igjen
Jeg har på meg dress
Jeg har på meg alt
Alt gikk som vanlig
Galt.

ES, Lyrikk05, Nr 4

Jeg, 2005

Gamle dikt: Kjære Gud og alt annet som finnes…

Jaja. De gamle diktene jeg poster om onsdagene kan nok være sånn ymse. Det er langt mellom gullkornene, og mange av de som er det, er det ufrivillig. Hva jeg skal poste i dag er slett ikke noe gullkorn, og heller ikke ufrvillig, men morsomt, det er det. Den 22 år gamle Eivind Salen gjorde det bra når han var morsom. Og det synes den 35 år gamle utgave av den samme mann at han er her.

Kjære Gud og alt annet som finnes
eller ei
Jeg henvender meg til deg
Hvorfor ikke ordne det slik
At slik som jeg ønsket det var slik som det gikk
Da skulle mye vært forandret.
Da skulle jeg ikke klage da
Da skulle jeg klare allting bra
Da skulle jeg gå til henne jeg liker
Da skulle jeg gå til henne jeg liker
Da skulle jeg gå til lykken for meg
Og slett ikke gått motsatt vei.

ES1996

Jeg har forøvrig lagt til en linje der i diktet, så kan dere gjette hvilken det er.

Gamle dikt: En gang kom et sekund til meg…

Jaja, Eivind Salen. Det er den eldre utgaven av deg som skriver. Antagelig ville jeg likt å kjenne deg bedre enn jeg gjør, du 21 år gamle utgaven av meg selv. Jeg husker deg bare så vidt, at det var veldig gøy å være deg, at det alltid var en fest der du var invitert, og at det alltid var en dame som i deg var interessert. Jeg er antagelig i Russland når denne posten blir postet. Jeg tror det ville forundret deg om du hadde visst det, at du 14 år senere skulle befinne deg i Russland og ikke så verst beherske russisk. Jeg tror du ville likt deg, og ha vært fornøyd med meg, men jeg kan vanskelig tro at du ville hatt samme interesse i meg, som jeg ha i deg. Jeg tror ikke du ville skjønt hva jeg prøvde på i teksten jeg her har skrevet, som en innledning til det riktig artige diktet du skrev og som jeg skjønner så godt.

En gang kom et sekund til meg
I det sekund var hun og jeg
Sekundet måtte aldri ende
Alt var mitt, jeg hadde henne
Dumme ting er ofte sant
Sekundet varte, hun forsvant.

ES1995