Dikt og matematikk

Det tredje diktet i samlingen Lyrikk12 er et morsomt dikt som handler om dikt og matematikk.

Dikt og matematikk

Jeg har tenkt ut noen setninger:

 

Den største gleden du kan ha

det er å regne algebra.

 

Den har aldri vært skikkelig lykkelig

som ei har vært det med geometri

(det måtte i så fall være med tallteori).

 

Fiskene kan svømme som ingenting

Fuglene fly som de bare vil

Men den største gaven fra vår skaper vår Gud

var det vi som fikk –

lov å begripe matematikk.

 

Sånn, der er de skrevet ned som et dikt.

Nr. 3

ES2012

Gamle dikt: Jeg står og lager lyder, men orda går i ball

Dette er et dikt som kanskje passer i bryllup, om man vil lese opp et litt morsomt dikt om kjærlighet der. Det er skrevet 3. desember 1995, en dag jeg åpenbart har vært på fest, og skrevet dikt etterpå, for det er godt humør i tekstene og tegning ved siden av. Jeg har tidliger postet et annet dikt jeg skrev denne dagen, diktet jeg skrev rett før dette, Jeg har så mange ord som jeg gjerne ville si, begynner det, og er i samme stilen. Nei, det er moro å ha det gøy. Og det er ikke så farlig hva man sier, så lenge man kommer ut av det når man sier det!

Jeg står og lager lyder, men orda går i ball

Ordene de kommer ut, men ikke som de skal

Du står der og venter, med utålmodighet

Jeg står der og lurer på, er dette kjærlighet?

ES1995

Gamle dikt: Dette dedikeres til den vakreste av kvinner

Her er den nitten år gamle Eivind uforskammet nok til å prøve seg i verdenslitteraturen. Med en ung manns uforskammethet tar han tak i et av lyrikkens dypeste problemer, hvordan gi ord til det vakre, og behandler det rett og slett komisk.

Dette dedikeres til den vakreste av kvinner
Og jeg er så heldig at det er henne jeg finner
Hennes skjønnhet er så ufattelig stor
Kan ikke beskrives med vanlige ord
Men jeg kommer ganske nær
Med dette diktet her.

ES1993

Snart går jeg

Det fjerde diktet i samlingen Lyrikk05.

Snart går jeg

Ta det med ro
Jeg har på meg dress
Jeg har på meg alt
Det finnes en fest
Dit skal jeg.
Så går jeg da
ut min dør
Slik jeg har gjort
noen tusen ganger
før
Og etterpå
så går jeg hjem
Se så sitter jeg
her igjen
Jeg har på meg dress
Jeg har på meg alt
Alt gikk som vanlig
Galt.

ES, Lyrikk05, Nr 4

Jeg, 2005

Gamle dikt: Kjære Gud og alt annet som finnes…

Jaja. De gamle diktene jeg poster om onsdagene kan nok være sånn ymse. Det er langt mellom gullkornene, og mange av de som er det, er det ufrivillig. Hva jeg skal poste i dag er slett ikke noe gullkorn, og heller ikke ufrvillig, men morsomt, det er det. Den 22 år gamle Eivind Salen gjorde det bra når han var morsom. Og det synes den 35 år gamle utgave av den samme mann at han er her.

Kjære Gud og alt annet som finnes
eller ei
Jeg henvender meg til deg
Hvorfor ikke ordne det slik
At slik som jeg ønsket det var slik som det gikk
Da skulle mye vært forandret.
Da skulle jeg ikke klage da
Da skulle jeg klare allting bra
Da skulle jeg gå til henne jeg liker
Da skulle jeg gå til henne jeg liker
Da skulle jeg gå til lykken for meg
Og slett ikke gått motsatt vei.

ES1996

Jeg har forøvrig lagt til en linje der i diktet, så kan dere gjette hvilken det er.

Gamle dikt: En gang kom et sekund til meg…

Jaja, Eivind Salen. Det er den eldre utgaven av deg som skriver. Antagelig ville jeg likt å kjenne deg bedre enn jeg gjør, du 21 år gamle utgaven av meg selv. Jeg husker deg bare så vidt, at det var veldig gøy å være deg, at det alltid var en fest der du var invitert, og at det alltid var en dame som i deg var interessert. Jeg er antagelig i Russland når denne posten blir postet. Jeg tror det ville forundret deg om du hadde visst det, at du 14 år senere skulle befinne deg i Russland og ikke så verst beherske russisk. Jeg tror du ville likt deg, og ha vært fornøyd med meg, men jeg kan vanskelig tro at du ville hatt samme interesse i meg, som jeg ha i deg. Jeg tror ikke du ville skjønt hva jeg prøvde på i teksten jeg her har skrevet, som en innledning til det riktig artige diktet du skrev og som jeg skjønner så godt.

En gang kom et sekund til meg
I det sekund var hun og jeg
Sekundet måtte aldri ende
Alt var mitt, jeg hadde henne
Dumme ting er ofte sant
Sekundet varte, hun forsvant.

ES1995

Jeg synger! Jeg synger!

Dagens dikt fra syklusen Sanger for Jan Erik er nummer 10. Det trenger en liten kommentar. Det var komponiststudenten ved Griegakademiet, Jan Erik Mikalsen, som ba meg skrive noen tekster til noen sanger han skulle skrive for tenor og piano. Jeg hadde ikke skrevet dikt på en tid, og den gang jeg skrev, hadde det ikke vært noe verdt noe for andre å lese, det var andre typer tekster jeg hadde jobbet med, og som hadde gått bra. Nå var det dikt, og det skulle bli sangtekster, og det for samtidsmusikk.

Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle gjøre det, og prøvde meg litt frem, restulatet har dere jo sett de siste 9 fredagene her på bloggen, de som har fulgt med på det. Dagens dikt er det som er mest inspiret av rock og visesang, og meget konkret til sangen Tom Traubert blues, av Tom Waitz. Den sangen hadde jeg hatt i hodet en måneds tid i Firenze, og jeg likte svært godt hvordan han fikk frem den bunnløse, men også litt komiske, fortvilelsen til hovedpersonen. Særlig gjelder det setningen: And no one speaks english, and everything is broken. Jeg ville også skrive noe slikt, og slik ble det.

Det må også sies at dette temaet, denne hovedpersonen, denne typen å skrive dikt på, alltid er nummer 10 i samlingene mine disse årene. Så det henger liksom litt sammen. Jeg likte diktet veldig godt den gang da, og liker fortsatt, nå.

Jeg synger! Jeg synger!

 

Allting er frossent

Det er ingen som lever

Snakk ikke til meg om håp.

Jeg er alene i verden

og det er ingen som bryr seg

Jeg er fylt av latter og gråt.

 

Le ikke av meg

Det tåler jeg ikke

Jeg eier snart en pistol

Da skal jeg skyte

og da skal jeg sikte

De skulle vært drept alle i hop

 

Jeg har ingen betydning

Jeg vil ikke ha det

Du skal ikke snakke til meg.

Jeg vil ikke leve

og vil ikke noe

Jeg er begravd, sier jeg.

 

Jeg er begravd, sier jeg.

Er det ingen som hører på meg?

Er det ingen som hører, spør jeg?

Det er ingen som hører

og ingen som snakker

Det er bare jeg, jeg og meg.

ES2002, Sanger for Jan Erik, Nr 10

Fingerene mine

Et nytt fint, fintedikt i sangsyklusen til Jan Erik.

Fingrene mine

 

Jeg har en, to, tre, fire fingre

Jeg har en, to, tre, fire tær

En, to, tre, fire linjer

Har dette verset her.

 

En, to, tre, fire

En, to, tre, fire

 

Jeg har en, to, tre, pi-anister

Jeg har en, to, tre, pi-ker små

En, to, tre, fi-oliner

Har jeg å spille på

 

En, to, tre, fire

En, to, tre, fire

 

Jeg har en, to, tre, fire fingre

Jeg har en, to, tre, fire tær

En, to, tre pianister

Har tre, fire tusen knær.

ES2002, Sanger for Jan Erik, Nr 9

29 bokstaver – jeg har telt

Dikt nummer 8 i sangene til Jan Erik er en ren finte, etter de to såre tekstene som var nummer 6 og 7.

29 bokstaver – jeg har telt

 

abcdefg

hij

klmn – op

qrst – uv

w

xyz

æøå.

 

Et makeløst språk.

Man kan si hva man vil

Man kan si en ting til

Man kan telle til tusen og mer om man vil.

 

Et makeløst språk

fra a til å

Det er fantastisk å tenke på

Tjueni bokstaver – det er alt

Tjueni bokstaver – jeg har talt

ES2002, Sanger for Jan Erik, Nr8

Fango

Dette er fjerde dikt i sangsyklusen til komponisten Jan Erik Mikalsen. Det gir ikke fullgod mening om dere ikke slår opp hva «fango» er for noe. Eller kanskje er det nettopp ved å la være å slå opp, meningen blir best.

Fango

 

Fango

Fango

 

Her vil jeg være, her vil jeg inn

Her vil jeg tilbringe fremtiden min

Her er mitt hjem, her vil jeg bli

Her vil jeg slumre til evig tid.

 

Fango

Fango

 

Alt jeg vil kjenne, alt jeg vil ha

Alt hva jeg trenger, alt vil bli bra

Alt hva jeg er og alt hva jeg kan

Alt, gi meg alt! som i fango går an.

 

Fango, Fango

 

La meg få lov til å leve

La meg få lov til å danse

La meg få lov til å elske

La meg få lov til å drukne!

(i)

Fango, Fango

 

Fango! Jeg kommer

Fango! Jeg kommer

Fango! Jeg kommer, nå kommer jeg

 

Her er min lengsel, her er min drøm

Her er min aller, aller viktigste bønn

Her er mitt liv, alt det gode jeg kjenner

Her er det hele, jeg vet hvor det ender.

ES2003, Sanger for Jan Erik, Nr 4