The road not taken, av Robert Frost

Dette er et dikt av Robert Frost (1874 – 1963). Robert Frost var født i San Fransisco, men flyttet tidlig til New England på vestkysten da han var 11 år gammel. I 1912 flyttet han midlertidig til England, etter at han hadde mislyktes som gårdbruker i New Hampshire. På denne tiden hadde han også giftet seg. Ekteskapet skulle nok bli lykkelig, men familielykken skulle likevel ikke bli fullstendig. Tre av barna døde, et av dem ved selvmord, og et fjerde barn mistet forstanden og ble gal.

Frost var en stor poet som opplevde sitt litterære gjennombrudd sent. Han stod litt som en motvekt til den nye, modernistiske stil, der versene skulle være frie og rimene var unødvendige. Frost omtalte slike dikt som å spille tennis uten nett, hos ham er rytmen alltid bundet og rimene på plass.

Han klarer likevel å gjøre seg gjeldende i den nye tid. Diktene hans blir omfavnet både av kritikerne og av det store publikummet. Hans tanker er akkurat passe utfordrende. I et lett og ukunstlet språk som samtidig lyder friskt og originalt får han inn dagligdagse og gjenkjennelige menneskelige problemer, ofte konkretisert i landskapet og naturforholdene i hjemtraktene i New England.

The road not taken er et ypperlig eksempel på Frosts stil, og hans typiske motiv og tema. Her er det et veiskille i skogen som blir gjort om til et veiskille i livet, og uten å bruke verken vanskelige ord eller vanskelige referanser får han til en gåtefull slutt som gir kritikerne noe å diskutere så lenge diktet blir lest. Nå får dere lese diktet og gjøre dere opp deres mening selv, før jeg kommer opp med min!

The road not taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

furusti høst

Min oversettelse

The road not taken

To veier skiller lag i en gul skog,
Og lei for at jeg ikke kunne gå dem begge
Og være enslig vandrer, stod jeg lenge
Og så ned den ene så langt jeg kunne
Til den tok en sving i underskogen;

Den morgenen lå begge der likt
I løv som ingen hadde tråkket  sorte.
Åh, jeg bevarte den første for en annen dag!
Selv om jeg visste hvordan veier leder til veier,
Jeg tvilte om jeg noensinne ville vende tilbake.

Så tok jeg den andre, som var like så fin,
Og kanskje var det den som hevdet seg bedre,
Fordi den var grodd over av gress og manglet bruk;
Enda for det at passeringen der
Hadde slitt dem egentlig omtrent likt,

Jeg skal fortelle dette med et sukk
En gang om lang tid og enda lenger:
To veier skilte seg i skogen, og jeg —
Jeg valgte den som færrest har valgt,
Og det gjør hele forskjellen.

Kommentar til oversettelsen

Meningen i andre og tredje linje i første strofe er at han ikke kunne være bare èn, og samtidig gå begge stiene. Undergrowth er underskog, eller på godt norsk «kratt».

Andre strofe sier enkelt og greit at stiene den morgenen lå foran ham helt like. De var begge friske, ingen hadde trådt dem ned. Så han lot den ene stien være, og tenkte han skulle komme tilbake til den senere, skjønt, han vet at det er sjelden man vender tilbake for å gå veier på ny.

Want betyr «å mangle», wear er «brukt». så vi har her en sti som har «mangel i bruk», den er ubrukt, kort sagt.Want kan imidlertid også bety å ønske, noe som vil snu om på hele meningen. Da vil denne stien «ønske bruk», og ikke mangle den. Passing betyr «passere, gå forbi». Worn er «slite (ut)». Alt hva wanted skal tolkes som blir meningen at den stien han er i ferd med å velge ser litt finere ut, men når alt kommer til alt er de ganske like begge to.

Hence betyr «derfor, følgelig; fra nå av, fremover; herfra». Somewhere ages and ages hence er litt fritt oversatt.Nå er det altså slik at han valgte den stien som var minst oppgått – enda de var så like at det var nesten umulig å se forskjell -, og det at han valgte denne, det gjør hele forskjellen.

Kommentar til diktet

Det er nok naturlig å lese valg av sti som valg av livsvei. Det ligger også noe her om  at man skal velge den vei som færrest har gått før. Men det er ikke så lett alltid å vite hvilken vei dette er. Og det er heller ikke opplagt i diktet at det er en positiv forskjell dette gir. Det kan helt utmerket være at det fører til noe verre. Videre kan det lyriske jeg ikke vite helt hva forskjell det har gitt, for han prøvde bare den ene veien. Hva den andre veien betydde, har han ingen erfaring om.

Slike valg av livsvei står man overfor hele tiden i livet. Det er om å gjøre å vite hva man skal velge. Kanskje får dette diktet best av alt frem hvor lite man egentlig vet om valget man skal gjøre, og hvor lite man vet av hva det førte til. I vår tids moral – både i Norge og USA – er det riktig å velge den vei som færrest har gått før deg, du skal gå din egen vei. Mange vil sikkert lese diktet som en ren anbefaling av dette. Kanskje gjør Frost dette valget mer komplisert. Kanskje er det skrevet som en ren inspirasjon for dem som sliter med å tørre å velge den minst oppgåtte vei. Om man leser diktet biografisk og ser på Frosts valg av å bli poet, så ser man at det stemmer helt at det gjorde hele forskjellen. Det var dettte valget som gjorde ham til den han ble.

Hva er ditt valg?