Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Arkiv for kategorien ‘Gamle dikt’

Jeg har noen bøker med dikt jeg skrev på 1990-tallet. Jeg var ung og mildt sagt under utvikling. Det er pussig å lese kommentarene til diktene. Det er sjelden å lese tekster der forfatteren er så ute av stand til å gjøre seg opp tanker om hvordan tekstene virker på leseren. De har verdi som [...]

Les hele posten »

Jeg må innrømme at jeg anser det som toppen av lykke å bli gift med meg. Det skrev unge Salen den gang. Han var 20 år, og i egne øyne en gave til verden som ikke fortjente den. I linje etter linje er det selvransakelser, der den nådeløse kritikken går til verden, og den nådeløse [...]

Les hele posten »

Tja, det er kanskje å utlevere noe som grenser opp til dagboksnotater, men den unge dikterens egen introduksjon til dette diktet er bedre enn noe jeg selv vil være i stand til å tenke ut i dag. Min filosofi om å alltid tenke løsning fremfor problem ble forkastet. Troen på egne evner og menneskets vilje [...]

Les hele posten »

Det er skuddårsdagen, og jeg skal publisere et dikt fra februar 1994. Den gang skrev jeg bare to dikt som fant plass i oppsummeringsboken min, begge er allerede postet. Det er skikkelig fine, forelskede dikt, skrevet av en ung mann i militærtjeneste, som drømmer om en jente han ikke har, og som opplever katastrofen: Når [...]

Les hele posten »

Dette diktet er skrevet i januar 1994. Eivind Salen var 20 år, og ikke redd for de store tankene, de store konklusjonene. Noen ganger føles jeg glad Andre ganger slett ikke så bra Hvor mange dager, uker har gått Siden det største øyeblikl som jeg har fått. Jeg husker jeg stod på vaklende grunn Jeg [...]

Les hele posten »

Det store spørsmålet som opptar omtrent enhver ung mann er hvem man skal velge i kjærlighetsspørsmålet. Den store plagen er at den du velger ikke nødvendigvis velger deg, og for dem som sliter litt med disse tingene – de fleste -, vil ingen spørsmål i livet være større. Da året 1993 gikk mot slutten var [...]

Les hele posten »

I forbindelse med postningen av disse gamle diktene leser jeg den lille diktboken min fra 93/94 på ny. Det er sjarmerende lesning, og særlig diktene fra høsten 1993 tiltaler meg på en måte som ikke bare har å gjøre med at den unge poeten jeg var er ufrivillig morsom. Det treffer meg litt, jeg liker [...]

Les hele posten »

Her er den nitten år gamle Eivind uforskammet nok til å prøve seg i verdenslitteraturen. Med en ung manns uforskammethet tar han tak i et av lyrikkens dypeste problemer, hvordan gi ord til det vakre, og behandler det rett og slett komisk. Dette dedikeres til den vakreste av kvinner Og jeg er så heldig at [...]

Les hele posten »

Det er ingenting som tar seg så godt ut som når en litt for ung mann forsøker seg på litt for gamle konklusjoner. Bedre kan ikke dette diktet presenteres. Jeg går omkring og merkelig leter etter mer Da må jeg komme bort herfra, det er ikke her det skjer Åh, jeg har det travelt, myser, [...]

Les hele posten »

Dette diktet er skrevet i september 1993, og ikke i august, som det blir postet her i 2011. Det skyldes at den unge Eivind ikke var så opptatt poetisk i august. Han var nemlig i militæret, som menig i militærpolitiet i Vatneleiren. Den poetiske tørken skulle ikke vedvare, heldigvis, for alle oss som interesserer oss [...]

Les hele posten »

Eldre innlegg »

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.