Dette er det avsluttende diktet til Henrik Wergeland. Til min Gyldenlak Gyllenlakk, før du din glans har tapt, da er jeg det hvorav alt er skapt; ja, før du mister din krones gull, da er jeg muld. Idet jeg roper; med vinduet opp! mitt siste blikk får din gyllentopp. Min sjel deg kysser idet forbi [...]
Arkiv for kategorien ‘Norske dikt’
Til min Gyldenlak, av Henrik Wergeland
Publisert i Norske dikt, tagget Wergeland på 27. mai 2012 | Legg igjen en kommentar »
Den smukke Familie, av Henrik Wergeland
Publisert i Norske dikt, tagget Wergeland på 20. mai 2012 | Legg igjen en kommentar »
Dette er det siste diktet Henrik Wergeland skrev. DEN SMUKKE FAMILIE Mærkværdigt! O, meer end Mærkværdigt! Vidunder! Vidunder! O, at mine Knæ aarkede at bøje sig for at tilbede! Min Sjel har slaaet sine Vinger sammen; den knæler ligesom i et tilhyllet Kapel; thi mine Øine have lukket sig over det Syns Herlighed, jeg [...]
Tre dikt fra hospitalet, av Henrik Wergeland
Publisert i Norske dikt, tagget Anden Nat paa Hospitalet, Dikt om døden, Dikt på dødsleiet, Mulig Forvexling, om Natten, Paa Hospitalet, Wergeland på 13. mai 2012 | Legg igjen en kommentar »
I 1844 blir Henrik Wergeland syk. Fra 2. mai det året er han sengeliggende, men opprettholder en ganske utrolig produksjon. Det er virkelig den store dikter som vil få realisert mest mulig før hans lys brenner ut. Friske folk har lov til å la seg inspirere. Det er en lungesykdom som blir verre og verre [...]
Til Foraaret, av Henrik Wergeland
Publisert i Norske dikt, tagget Til Foraaret, Wergeland på 6. mai 2012 | Legg igjen en kommentar »
Dette er et av de mest følelsesladde diktene som er skrevet på norsk. Det skal ikke tolkes sterilt, ved å telle strofer og verselinjer, dette diktet er ikke laget for noen kjølig analyse. Her ropes det ut, fortvilet, med tre utropstegn i første linje. Det er skrevet på dødsleiet, der Henrik Wergeland (1808 – 1845) [...]
Du var vinden, av Olav H. Hauge
Publisert i Norske dikt, tagget Dropar i austvind, Du var vinden, Olav H. Hauge på 22. april 2012 | Legg igjen en kommentar »
De vakreste kjærlighetsdiktene blir skrevet av dem som ikke har opplevd den. Det er de som best kan sette ord på det uforståelige, det mystiske og på lengselen og savnet. Dette er en sannhet med modifikasjoner, men de inderlige ordene i Tor Jonssons Noko er borte er et godt argument. Jeg finner også noe av [...]
Kvardag, av Olav H. Hauge
Publisert i Norske dikt, tagget Olav H. Hauge på 15. april 2012 | Legg igjen en kommentar »
De to første diktene jeg har postet i år av Olav H. Hauge har vært forholdsvis enkle. I dag poster jeg Kvardag, som er noe mer komplisert. Kvardag Dei store stormane har du attum deg. Då spurde du ikkje kvi du var til, kvar du kom frå eller kvar du gjekk, du berre var i [...]
I dag såg eg, av Olav H. Hauge
Publisert i Norske dikt, tagget Olav H. Hauge på 8. april 2012 | Legg igjen en kommentar »
I dag er et nytt dikt av Olav H. Hauge I dag såg eg I dag såg eg tvo månar, ein ny og ein gamal. Eg har stor tro på nymånen. Men det er vel den gamle. Fra Dropar i austavind, 1966 Kommentar til diktet Olav H. Hauge har spesialisert seg på små og finurlige [...]
Sleggja, av Olav H. Hauge
Publisert i Norske dikt, tagget Dikt 1960-tallet, Olav H. Hauge, Sleggja på 1. april 2012 | 1 Kommentar »
Olav H. Hauge (1908 – 1994) er en herlig dikter. Han levde hele sitt liv i Ulvik i Hardanger, hvor han dyrket frukthagen sin. Slik plasserte han seg trygt og utrygt mellom to stoler. Blant bygdefolket i Hardanger ble han sett på som en raring som skrev dikt. Blant det diktlesende publikum i byene ble [...]
Detalj av usynlig novemberlandskap, av Inger Hagerup
Publisert i Norske dikt, tagget Detalj av usynlig novemberlandskap, Fra hjertets krater, I. Hagerup på 25. mars 2012 | Legg igjen en kommentar »
Dette diktet avslutter den lille samlingen dikt av Inger Hagerup. Detalj av usynlig novemberlandskap Midt i det skoddeland som heter jeg står det et gammelt veiskilt uten vei. Det står og peker med sin morkne pil mot skoddemyrer og mot skoddemil. Jeg leter fåfengt etter navn og tegn. Alt alt er visket ut av sludd [...]
Lykke, av Inger Hagerup
Publisert i Norske dikt, tagget Deilige dikt, Dikt fra 1940-tallet, Dikt om å være ung kvinne, Dikt om å være ung og fri, Dikt om forventninger, Dikt om kjærligheten, Dikt om livet, Dikt om lykken, Dikt om norsk natur, I. Hagerup, Lykke, Lykkedikt, Lyse og lette dikt, Myggstikk, Seterveier, Sommerdikt, Ung kvinne, Videre på 18. mars 2012 | 1 Kommentar »
Jeg vet ikke hvordan været og dagen har vært over det ganske land. Her hos oss i Rogaland har det i hvert fall vært en kald solskinnsdag. Det har vært skyer og vind, og selvfølgelig litt regn også, en kort byge, men stort sett mulig for solen å skinne gjennom skydekket og forsøke å overbevise [...]
