Kilder:
Innlegg
Kommentarer

Arkiv for kategorien ‘Andres dikt’

Dette er det avsluttende diktet til Henrik Wergeland. Til min Gyldenlak Gyllenlakk, før du din glans har tapt, da er jeg det hvorav alt er skapt; ja, før du mister din krones gull, da er jeg muld. Idet jeg roper; med vinduet opp! mitt siste blikk får din gyllentopp. Min sjel deg kysser idet forbi [...]

Les hele posten »

Dette er det siste diktet Henrik Wergeland skrev. DEN SMUKKE FAMILIE Mærkværdigt! O, meer end Mærkværdigt! Vidunder! Vidunder! O, at mine Knæ aarkede at bøje sig for at tilbede!   Min Sjel har slaaet sine Vinger sammen; den knæler ligesom i et tilhyllet Kapel; thi mine Øine have lukket sig over det Syns Herlighed, jeg [...]

Les hele posten »

Sonett 81 handler også om død og fortapelse, og hvordan dikterkunsten er det som kan få det tapte til likevel å bestå. Dette er imidlertid en av sonettene hvor det er vakrest gjort. Sonnett 81 Or I shall live your epitaph to make, Or you survive when I in earth am rotten, From hence your [...]

Les hele posten »

I 1844 blir Henrik Wergeland syk. Fra 2. mai det året er han sengeliggende, men opprettholder en ganske utrolig produksjon. Det er virkelig den store dikter som vil få realisert mest mulig før hans lys brenner ut. Friske folk har lov til å la seg inspirere. Det er en lungesykdom som blir verre og verre [...]

Les hele posten »

Dette er et av de mest følelsesladde diktene som er skrevet på norsk. Det skal ikke tolkes sterilt, ved å telle strofer og verselinjer, dette diktet er ikke laget for noen kjølig analyse. Her ropes det ut, fortvilet, med tre utropstegn i første linje. Det er skrevet på dødsleiet, der Henrik Wergeland (1808 – 1845) [...]

Les hele posten »

I dag vil jeg presentere et dikt av den danske dikteren Emil Aarestrup (1800 – 1856). Dette er en dikter jeg kanskje ikke ville lagt merke til, om det ikke var for arbeidet med denne bloggen og jakten etter flere danske og svenske poeter å poste dikt fra. Jeg kom da over denne Emil Aarestrup, [...]

Les hele posten »

De vakreste kjærlighetsdiktene blir skrevet av dem som ikke har opplevd den. Det er de som best kan sette ord på det uforståelige, det mystiske og på lengselen og savnet. Dette er en sannhet med modifikasjoner, men de inderlige ordene i Tor Jonssons Noko er borte er et godt argument. Jeg finner også noe av [...]

Les hele posten »

Dette er sonett 80 av William Shakespeare. Sonnett 80 O! how I faint when I of you do write, Knowing a better spirit doth use your name, And in the praise thereof spends all his might, To make me tongue-tied speaking of your fame. But since your worth, wide as the ocean is, The humble [...]

Les hele posten »

De to første diktene jeg har postet i år av Olav H. Hauge har vært forholdsvis enkle. I dag poster jeg Kvardag, som er noe mer komplisert. Kvardag Dei store stormane har du attum deg. Då spurde du ikkje kvi du var til, kvar du kom frå eller kvar du gjekk, du berre var i [...]

Les hele posten »

I dag er et nytt dikt av Olav H. Hauge I dag såg eg I dag såg eg tvo månar, ein ny og ein gamal. Eg har stor tro på nymånen. Men det er vel den gamle. Fra Dropar i austavind, 1966 Kommentar til diktet Olav H. Hauge har spesialisert seg på små og finurlige [...]

Les hele posten »

Eldre innlegg »

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.