I vår gjennomgang av Shakespeares sonetter har vi i dag kommet frem til nummer 77.
Sonnet 77
Thy glass will show thee how thy beauties wear,
Thy dial how thy precious minutes waste;
The vacant leaves thy mind’s imprint will bear,
And of this book, this learning mayst thou taste.
The wrinkles which thy glass will truly show
Of mouthed graves will give thee memory;
Thou by thy dial’s shady stealth mayst know
Time’s thievish progress to eternity.
Look what thy memory cannot contain,
Commit to these waste blanks, and thou shalt find
Those children nursed, deliver’d from thy brain,
To take a new acquaintance of thy mind.
These offices, so oft as thou wilt look,
Shall profit thee and much enrich thy book.
Min oversettelse
Ditt speil vil vise deg hvordan skjønnheten din blir brukt,
Din urskive hvordan dine verdifulle minutter kastes bort
De blanke løv vil bære din tankes print
Og av denne boken, du vil smake læren.
Rynkene som ditt speil vil vise
Gapende graver vil gi deg minne
Du vil med din vakts skyggefulle tyveri få å vite
Tidens tyvaktige vandring til evigheten
Se hva ditt minne ikke kan inneholde
Begå til disse tapte blanke, og du skal finne
Disse barna stelt, levert fra din hjerne
For å ta en ny forbindelse til din tanke
Disse oppgavene, så ofte du vil se
Skal gi profitt og berike din bok veldig.
Kommentar til oversettelsen
Glass er speil, wear er bruke, slik vi bruker klær. Dial er en “urskive” eller “nummerskive”. På den kan ungdommen se hvordan tiden går. Meningen i de fire første linjene er at ungdommen skal se seg i speilet, og se hvordan tiden kastes bort.
Mouthed er uvanlig også på engelsk, det skal forstås som “gapende”.
Commit er å begå,
Denne sonetten er blant dem som må leve med en hastverksoversettelse her på bloggen.
Kommentar til sonetten
Temaet går igjen i mange av Shakespeares sonetter.
